For en sosialdemokratisk statsminister betyr 1. mai både demonstrasjoner og taler. Denne begivenheten er spesielt viktig i et valgår. Det handler om å mobilisere sine velgere, knytte partiet til forbundet og også skape en tydelig konflikt med politiske motstandere.

Valget lover det varig økning i a-kassen det fyller denne funksjonen og forslaget har allerede blitt kritisert av moderate, som mener det fører til økt arbeidsledighet. Økningen i arbeidsledighetstrygden er imidlertid et gammelt sosialdemokratisk hjerteproblem som både fagforeninger og partiaktivister elsker å forfølge.

Statsministeren trakk også i sin tale frem regjeringens forslag om å øke pensjonene, kritikk av velferdsgevinster og behovet for å bryte ut av segregeringen og avverge alvorlig kriminalitet.

«Prøver å dempe frykt»

Men mye har kommet, direkte eller indirekte, om den saken som for tiden er den viktigste: spørsmålet om Sveriges medlemskap i NATO. Og det er åpenbart at statsministeren forsøker å dempe frykten mange av hans partifeller har over Sveriges mulige NATO-medlemskap.

I sin tale til Norra Bantorget var hun tydelig på at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg totalt med den russiske invasjonen av Ukraina.

«Alle antakelser om svensk sikkerhetspolitikk gjort før krigen har måttet revurderes. Det er en klar før og etter 24. februar,» sa han.

Betydningen av disse formuleringene bør ikke undervurderes. Det er ingen liten ting for sosialdemokratene å endre standpunkt til NATO. Denne avgjørelsen må begrunnes med en grunnleggende endring i verden rundt oss.

Økt risiko for ikke å følge Finland

Under morgenbesøket til Sundbyberg ble hun spurt om hva svensk medlemskap i NATO ville bety. Ifølge statsministeren gir dette Sverige bedre muligheter til å få hjelp ved et væpnet angrep. Hvis Finland slår seg sammen, men ikke Sverige, risikerer også Sverige å bli mer sårbart, mener han.

Flere eldre sosialdemokrater har uttrykt bekymring for at Sverige vil miste sin handlefrihet i utenrikspolitikken dersom de blir med i NATO og vil bli tvunget til å senke profilen i nedrustningsspørsmål. Statsministeren ser ikke ut til å være enig. I stedet trakk han frem Norge som et motargument: et land som har vært medlem av NATO siden 1949, men som ifølge statsministeren «har vært utrolig aktivt internasjonalt både når det gjelder megling og nedrustning».

Tror ikke på atomtvang

En annen innvending fra individuelle sosialdemokrater er at NATO-medlemskap kan bety at Sverige blir tvunget til å ha atomvåpen på sitt territorium. Ikke engang statsministeren tror det, og han viser til unntakene som blant annet Danmark og Norge har klart å gjøre her.

Et annet argument som ble tatt opp søndag av Magdalena Andersson er at det kan bli dyrere for Sverige å stå utenfor. Hvis Sverige velger å ikke søke om NATO-medlemskap, må svenske forsvarsevner forbedres ytterligere, sa han.

Magdalena Andersson fremhevet også ulempene, eller risikoen, ved å søke om NATO-medlemskap. Disse inkluderer det russiske tilbakeslaget som kan oppstå, selv om han ikke spesifiserte hva det kunne være.

Avviser innsigelsene

Men legger man til søndagens statsministers formuleringer om NATO, er det ingen annen konklusjon enn at man ønsker å forberede sitt parti på et gjennombrudd i NATO-spørsmålet. Det er fremfor alt hans måte å avvise innsigelsene mot medlemskap, som er fremmet, også i hans eget parti.