Det er en stor suksess for Stefan Löfven å komme tilbake til statsministerposten etter den nylige politiske uroen.

Med at liberalistene endelig forlot samarbeidet i januar, har maktgrunnlaget hans i Riksdagen drastisk erodert. Men til tross for den ekstremt balanserte situasjonen i Riksdagen, klarte Stefan Löfven likevel å bli valgt inn igjen. Gjennom en noe uklar avtale om vern av skog og strand fikk han Senterpartiet til å trykke gult. Og gjennom unike separate forhandlinger med et enkelt parlamentsmedlem, Amineh Kakabaveh, klarte han å sikre seg det avgjørende mandatet. At et liberalt stortingsmedlem valgte å bryte partilinjen spilte ingen rolle.

«Balanse på slakk line»

Stefan Löfven har vært i trøbbel flere ganger i løpet av sine over syv år som statsminister, men de tidligere krisene har forsvunnet fra utviklingen de siste ukene.

Og selv om Löfven nå kan komme tilbake som statsminister, venter en balansegang på en svak linje dersom han skal kunne sitte i vervet ut resten av sin periode. Det er både et skjørt regjeringsgrunnlag, men også motsetninger mellom partiene i denne basen. Alt dette gjør hans nye regjering til et høyrisikoprosjekt.

Venstrepartiet og Senterpartiet er på kollisjonskurs om økonomisk politikk. Venstrepartiet etterlyser politisk innflytelse for å støtte regjeringens økonomiske politikk, sentrumspartiet lover å stemme nei dersom Löfven gir venstrepartiet denne innflytelsen.

Venstrepartiets beslutning om aldri mer å utgjøre passiv støtte i Riksdagen til en S-ledet regjering betyr også helt nye vilkår for Löfvens regjering.

En annen faktor er motsetningene mellom Senterpartiet og Frp. Det gjelder blant annet endring av strandvern og styrking av skogeierskapet, som er viktige krav for at Senterpartiet skal støtte statsbudsjettet, men hvor Miljøpartiet De Grønne kategorisk sier nei.

Disse spørsmålstegnene skaper betydelig usikkerhet rundt Löfvens nye regjering. Selv har han allerede truet med å gå av dersom han ikke klarer å sende høstbudsjettet til Riksdagen. I så fall kan det komme en ny regjeringskrise mot slutten av høsten.

Deler av partiet etterlyser en venstresving

Den uklare situasjonen gjør også at viktige forslag for SV kan være vanskelig å få gjennomslag for. En av disse er partiets valgløfte om en familieuke der det i dag ikke er klart om regjeringen kan vinne flertall.

Stefan Löfven skal lede Sveriges svakeste regjering på flere tiår. Etter at januaravtalen nå er borte, håper noen sosialdemokrater at partiet skal klare å gjøre venstresvingen som kreves av enkelte deler av partiet. Men i så fall blir det nok mest retorikk. Det er ikke flertall i Riksdagen for en slik politikk.

Dersom Löfven skulle legge fram slike forslag i høstbudsjettet, er det derfor stor risiko for at det faller. Sist men ikke minst ser imidlertid venstrepartiet ut til å presse på for mer venstreorientert politikk og Nooshi Dadgostar, som han er kjent, har gjort det klart at han trenger innflytelse for å støtte et budsjett.

Hovedproblemet for Stefan Löfven i den nye situasjonen han befinner seg nå, er at jo mer han prøver å tilpasse seg kravene fra Venstre, jo større risiko løper han for samtidig å miste støtten til Senterpartiet. Og han trenger et mandat fra begge sider for å få sin politikk gjennom til Riksdagen.

Så en vanskelig utfordring venter, selv for en som kan beskrives som en politisk overlevelseskunstner.