Amerikanske teknologigiganter møter begrensninger i Europa: avslutte monopolstyret og hatspredning på nettet

Denne loven bør gi EU enestående makt til å iverksette raske tiltak mot såkalte «tilgangsvakt»-teknologiselskaper og pålegge strenge regler på deres mest dominerende plattformer.

Loven ble utarbeidet for at tjenestemenn skulle dempe spredningen av desinformasjon og hatytringer på internett, samt dominansen til høyteknologiske selskaper.

«De nåværende konkurransereglene er ikke nok,» sa Andreas Schwab, en tysk MEP som ledet utarbeidelsen av DMA i Europaparlamentet.

Loven vil bety «slutten på spillet for urettferdig praksis», heter det i uttalelsen hans.

«Reglene er satt av lovgiver, ikke av private selskaper,» la Schwab til.

Utkastet forventes å bli presentert for hele Europaparlamentet i desember og Digital Services Act (DSA), som er under utforming med DMA, forventes å bli vedtatt i januar.

Lovgivning godkjent av EP vil bli forhandlet med EUs medlemsland. Ministrene skal godkjenne sine egne versjoner på et møte i Brussel torsdag. Lovene forventes å tre i kraft 1. januar 2023.

Lovgivningsarbeidet intensiveres et år etter at EU-kommisjonen la frem de første forslagene. Forholdene forberedes for tiden for dyptgående samtaler mellom blokkens medlemsland og MEP-er, som forventes tidlig i 2022.

Store teknologiselskaper og andre interessenter gjør en sterk lobbyvirksomhet for å påvirke resultatet, og medlemslandene vil sette sine nasjonale prioriteringer til slutten av prosessen.

Vitnesbyrd fra rettssaken ble gitt til EP-en av Frances Haugen, et Facebook-mysterium, tidligere denne måneden. Denne tidligere Facebook-ansatte oppfordret lovgivere til ikke å miste besluttsomheten.

De endelige forhandlingene vil bli ledet av Frankrike, som har gjort vedtakelsen av de nye reglene til en av toppprioriteringene for sitt EU-formannskap. Frankrike overtar ledelsen av blokken i seks måneder 1. januar.

«Betydende risiko»

Parlamentets versjon av loven planlegger å heve terskelen for å klassifisere et selskap som en «portvakt», noe som reduserer sannsynligheten for at loven vil gjelde for andre selskaper enn amerikanske teknologigiganter.

Prosjektet vil styrke makten til de nasjonale konkurransemyndighetene, uten at nøkkelmedlemmene i blokken, Tyskland og Frankrike, ønsker å overlate alle fullmakter til EU-kommisjonen i Brussel.

Det kan også kreves reklameforbud for mindreårige, og plattformer kan bli tvunget til å gjøre noen av tjenestene deres, inkludert sosiale medier, tilgjengelige på konkurrentenes nettverk.

CCIA, en ledende amerikansk lobbyorganisasjon, kritiserte lovforslaget og uttalte at mange av vedleggene som er inkludert i EP bærer «betydelig risiko for utilsiktede konsekvenser for den europeiske digitale økonomien».

«Vi håper de endelige EU-forhandlingene vil sikre at DMA fungerer for alle og gir bedrifter en rettferdig sjanse [jo] Dette ble uttalt av CCIA-talsperson Kaywan Hazemi-Jebelli.

Amerikanske teknologigiganter er under press for å endre måten de jobber på i Europa.

Den siste volleyen ble lansert av en italiensk konkurransesuperintendent, som donerte totalt over 200 millioner dollar på tirsdag. Amazon og Apple bøter for brudd på EU-lovgivningen i forhold til selgere av Apple- og Beats-produkter.

Det er ikke tillatt å publisere, sitere eller på annen måte reprodusere informasjonen til BNS nyhetsbyrå i media og på Internett uten skriftlig samtykke fra UAB BNS.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *