Det svenske Naturvårdsverket anslår at rundt 1000 mennesker dør for tidlig i Sverige hvert år av utslipp fra vedfyring. Og nå beskriver en ny nordisk studie fra Umeå universitet hvordan høye partikkelkonsentrasjoner fra brennende ved anslås å føre til for tidlig død.
Hør Bertil Forsberg fortelle mer om studioet i artikkelen over.
Bertil Forsberg, seniorprofessor ved Umeå universitets avdeling for bærekraftig helse, sier det er forståelig at vedfyring øker når prisen på strøm går opp. Samtidig skaper det problemer, spesielt i tettbygd strøk.
– Det kan bli ganske høye konsentrasjoner hvis mange branner blir gjort med ved, spesielt hvis man har gammelt utstyr med høye utslipp, sier han.
Stor aksept for vedfyring
De såkalte eldre romvarmerne er ikke like effektive som de nyere I 2019 innførte Boligtilsynet strengere krav til nye installasjoner av blant annet ovner og kjeler, nettopp for å redusere partikkelutslipp. Måten den brenner på spiller også en rolle i mengden partikler som frigjøres. Eldre installasjoner påvirkes ikke av de nye kravene, selv om de slipper ut mer.
– Vi aksepterer langt mer uhelse fra vedfyring enn fra andre kilder, og det kan man tenke seg om. Når det gjelder utslipp fra kjøretøy, for eksempel, kan du opprette miljøsoner og si «gamle dieselbiler bør ikke kjøres i dette området fordi luften ville vært for dårlig». Man kan tenke seg at det samme prinsippet kan brukes ved fyring av ved i tettbygd strøk, sier Bertil Forsberg.
Kommunene har grenser
Det er kommunen som har ansvaret for den lokale luftkvaliteten og flere kommuner, inkludert Örebro, har anbefalinger hvor ofte og hvor lenge du har et koselig bål i peisen. Den lokale forskriften er basert på flere veiledende kjennelser fra Mark- og miljøretten, som slår fast at fritidsbrenning innebærer å brenne to ganger i uken i inntil fire timer av gangen i tettbebyggelse.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
