– Og det er bivirkningene vi frykter, det vil si uønskede bivirkninger, sier Haakon Rosland i Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka for barn og unge i Norge.
Mens disse antidepressiva hjelper mange unge med depresjon, er det noe økt risiko for for eksempel selvmordstanker, selvskadingsatferd og aggresjon. Derfor er det viktig at barn og unge som får legemidler følges nøye, en slik vurdering er vanlig i de tre landene.
Men i Sverige er det tre ganger mer vanlig at barn får antidepressiva enn i Norge og Danmark. Forskjellene har økt over tid. Mens Norge alltid har ligget langt etter, økte bruken i Danmark omtrent i samme takt som i Sverige frem til 2010.
Etter intens debatt der om effekt og bivirkninger av disse legemidlene hos barn og unge, er legemiddelreglene skjerpet. Kun leger spesialiserte i barne- og ungdomspsykiatri kunne derfor håndtere stoffene. Da begynte antallet barn som fikk en slik resept å falle til samme nivå som i Norge.
Socialstyrelsen i Sverige har ikke gjort noen undersøkelse av årsakene til forskjellene. Men selv om primærleger her kan skrive ut antidepressiva til barn, er det tvilsomt at en slik endring av reglene vil ha samme tilsynelatende effekt i Sverige.
Det er her de fleste oppskriftene er skrevet til barn som allerede har sluttet i barne- og ungdomspsykiatrien. Peter Salmi-etterforsker i Sosialtilsynet:
– Generelt er det svært få barn som får utskrevet antidepressiva i primærhelsetjenesten i Sverige, så de er i hovedsak barn i skolealder.
Haakon Rosland, som nå ser på spørsmålet om psykiatriske rusmidler til barn og unge for norske myndigheter, sier det i dag ikke er mulig å fastslå hvilket land som gjør det rette.
– Det vil trolig ta tid å få nok kunnskap til å vite sikkert hvilken behandling som fungerer best for hvilke diagnoser. Men hvis det er sant at Sverige gjør det rette, så bør vi se på oss selv og endre vår terapeutiske tradisjon.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
