I gjennomsnitt kjøper Atvexa opp ni til ti nye virksomheter i året. Konsernet eier 39 skoler i Sverige og 157 barnehager i Sverige, Norge og Tyskland.

Mellom 2017 og 2021 økte omsetningen med 142 %. Det siste regnskapsåret hadde selskapet en omsetning på 2,3 milliarder svenske kroner.

SVT har gjennomgått de fem skolegruppene som har vokst mest de siste årene, minst en dobling.

Aksjegruppene har et klart felles budskap i sine årsrapporter: veksten er høy og vil fortsette å være det. Atvexa har gjentatte ganger demonstrert hvordan konsernet har økt sin omsetning med gjennomsnittlig 30 % per år siden oppstarten i 2009.

«Vekst er ikke lenger hellig»

– I et børsnotert miljø har man en målgruppe av investorer og analytikere. Du forteller disse investorene hva slags virksomhet du driver og hvordan du vokser. Men vi har ikke den målgruppen lenger og fremover er ikke vekst noe hellig for oss. Det viktigste for oss er å drive en virksomhet av høy kvalitet.

Hvordan påvirker det virksomheten å ha markedspriser og vekstkrav å vurdere?

– Jeg kan bare snakke om Atvexa. Fordi vekst ikke er så viktig for oss og vekst er en beregning som belønnes på børsen, var dette en av grunnene til at våre eiere valgte å forlate børsen. Det langsiktige perspektivet vi elsker er egentlig ikke rom for et aksjemarkedsmiljø, sier Johan Kyllerman.

Mørkeste tider

Den økonomiske situasjonen har også blitt dyster, slik flere skolegrupper rapporterte i fjor høst.

– Dette er et av de vanskeligste årene, vil jeg si, i vår historie, sier Johan Kyllerman.

Leieprisene stiger ofte like mye som inflasjonen, det vil si ti prosent. Strøm og skolemat vil også bli dyrere. Kommunene ønsker ikke å heve skolepengene så mye, mener flere grupper.

Mer vegetarmat

Det betyr kutt ifølge Atvexa. For øyeblikket er det snakk om mer vegetarmat og mindre bruk av tørketromler, men bemanningsreduksjoner er heller ikke utelukket.

– Det kan bety bemanning og tidsplanendringer, men dette er siste steg. Det er samme situasjon for kommunale skoler, så det ville vært rart om ikke kommunene etter hvert veide opp for kostnadsøkningene, sier Johan Kyllerman.