Spør du svensk industri er det ingen tvil om at fremtiden er elektrifisert. Elektrisitetsforbruket forventes å øke inntil 120 % fra tidligere års nivåer innen 2045 (Tidningen Energi 27 / 4-21).

Men når kommuner gjentatte ganger sier nei til nye vindturbiner, risikerer elektrifiseringen å bremse opp.

Antall vindturbiner den har de har økt betydelig de siste årene og er nå Sveriges tredje største energikilde, spredt over hele landet. Fjorårets rekordhøye strømpriser og industrielektrifisering burde gjøre det attraktivt for kommunene å bygge flere vindturbiner, men i stedet har vi sett motsatt trend.

Antall nye tillatelser gikk betydelig ned i 2020 og ble enda mindre i 2021. Ifølge Svensk Vindenergi (2021) ble 78 % av alle vindturbiner stoppet i fjor på grunn av kommunalt veto.

Foreløpig er vindkraft under bygging, men den bygger på tidligere vedtak. Men i likhet med enkelte politikere er det en helt feil vei å foreslå at det kommunale vetoet begrenses eller helt fjernes for å øke byggetakten. Det risikerer heller å ha motsatt effekt og redusere lokal støtte til vindenergi. Selv om ytterligere utvidelse av vindparkene er nødvendig, må det gjøres i samråd med beboerne i området.

I stedet er det nødvendig bedre insentiver for kommuner til å ønske å bygge ut vindkraft i sin umiddelbare nærhet. I dag har kommunen liten eller ingen økonomisk interesse i å bygge nye vindturbiner i sin kommune. Det kan imidlertid være tvil om hvordan vindturbiner påvirker boligpriser og naturverdier. I noen tilfeller er bekymringen berettiget, men i mange tilfeller var den uberettiget.

Miljøpartiets forslag om at staten skal gi mer enn 100 milliarder svenske kroner i bonus til kommuner som bygger ut vindkraft frem til 2050 er derfor et positivt aspekt (Aftonbladet 4/5). De økonomiske fordelene for kommunen og dens innbyggere må bli mer tydelige og direkte.

Norge og Finland så også behovet for å gjøre vindenergi til en mer lønnsom virksomhet for kommunene. I den norske modellen kan kommuner delta i skatten på eierskap til vindturbiner, noe som kan bety et reelt tilskudd til kommunekassen. I fjor foreslo den norske regjeringen også et særskilt produksjonsgebyr for vindturbiner som skal gå direkte til kommunene. En større del av pengene fra energiproduksjonen vil rett og slett bli værende i kommunene og bidra til samfunnsutviklingen.

For å nå Sverige miljømål og elektrifisere næringen, må vi bygge ut vårt grønne energisystem. Det vil være nødvendig å bygge ut kjernekraft som danner en stabil base i systemet, men også mer vindkraft som kan bygges ut raskt og enkelt.

Svenske kommuner bidro tidligere til å få fart på den grønne omstillingen, og design for fremtidens vindturbiner ligger nå på bordet. For at de skal bygges, trengs det bedre insentiver for kommuner og deres innbyggere.