– Vi klager har en rolle som offentlig tjenestemann med en sterk saklighetsplikt og vi skal ikke la intensjoner råde. Men jeg vil si at det er mulig å fortelle hvilke verktøy man mangler som klager uten at det går ut over objektiviteten, sier Paulina.

Juridisk styrke går ofte i arv, men slik var det ikke med Paulina. Dette ble hun sittende fast for da hun reiste saken i tingretten i hjembyen Lund.

– Det jeg da ble klager var fordi jeg ønsket å være med i hele prosessen, fra å involvere politiet og gjennomføre etterforskningen. Det er detektivarbeid, sannheten er.

I 2013 flyttet Paulina fra Skne til Sollentuna og begynte å jobbe ved Norrort klagekammer og i 2019 ved Nasjonal enhet mot organisert og internasjonal kriminalitet.

Drapet i Malm satte sine spor

I arbeidet mot organisert kriminalitet oppdaget Paulina snart at de manglet verktøy for å nå kriminelle gjenger. Og også at utviklingen har gått mot stadig høyere beviskrav, så mye at det nå blir frifinnelser med et bevisgrunnlag som ville vært tilstrekkelig for en domfellelse for bare noen år siden.

I begynnelsen av 2020 gikk hun inn i debatten. Avgjørelsen kom etter et drap i Malm i 2019. En kvinne ble skutt og drept utenfor hjemmet mens hun bar babyen sin. Totalt fire unge menn ble arrestert mistenkt for involvering i drapet, men alle ble løslatt da bevis ikke ble ansett som tilstrekkelig.

– Da skjønte jeg at nå kan jeg ikke lenger knytte neven i lomma. Jeg ville snakke åpent om hva jeg som jobber i rettssystemet mener mangler i lovverket.

Han mener blant annet at beviskravene, spesielt i retten, er blitt for høye.

– Det bør stilles høye krav for å bli dømt, men dette er ikke et 100 % beviskrav men en rimelig tvil.

Det må holde tritt med teknologien

En annen ting Paulina ofte påpeker er at lovverket ikke har holdt tritt med den teknologiske utviklingen.

– I samfunnet kommuniserer vi på en helt annen måte i dag enn vi gjorde for 15 år siden, og det gjør kriminelle også. Det er plattformer som vi ikke kommer til, folk roper «politistat», men tvert imot har vi hatt vanskeligere for å ta del i kommunikasjon av kriminelle. Og vi ville ofte trenge det tekniske beviset for å finne en annen forklaring på «Jeg lånte ut våpenet mitt» eller «jeg hadde mistet massen min».

Et annet synspunkt, kanskje det mest kontroversielle til Paulina, er at han ønsker at de farligste menneskene skal holdes i fengsel etter soning.

– Når det gjelder de som har begått gjentatte seksualforbrytelser mot barn eller de verste gjengkriminelle – og der alle vet at det er et tidsspørsmål før de begår kriminalitet igjen – synes jeg vi bør gjøre en farevurdering før de løslates. Kritikere viser til diktaturer, men i realiteten er det allerede Norge og det har vi også i Sverige når det gjelder personer som er dømt til rettspsykiatrisk behandling.

Men er det noe annet enn folk som er friske etter loven og som har sonet straffen?

– Ja, men jeg mener samfunnet har en forpliktelse til å beskytte innbyggerne. Jeg besøkte Norrtljeanstalten hvor de har farlige kriminelle som må overvåkes av tre etterforskere hvis de bare går i spisesalen. Så det kan være mandag og tirsdag er utgitt.

Siden 2014 har Paulina vært engasjert i kommunepolitikken i Sollentuna, for de liberale. For noen måneder siden tok han neste steg og stiller nå til stortingsvalget ved høstens valg.

– Jeg er på plass 11 på lista i Stockholm, men jeg er også nominert i Blekinge og der er jeg på plass 2. Vi får se om jeg kommer inn i Riksdagen. I så fall tar jeg permisjon fra jobben som klager, sier han.