Den russiske diktatoren Vladimir Putin vil gjerne presentere seg selv som den geopolitiske ekvivalenten til sjakkstormesteren. Men Putin er ikke så smart. Fordi den ikke forstår makten og dynamikken i demokratiet. Derfor forstår han ikke at hans handlinger i Ukraina også påvirker diskusjonen om svensk sikkerhetspolitikk. Her veier vi argumentene for og mot de ulike sikkerhetspolitiske linjene, ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Men spørsmålet om Sveriges medlemskap i NATO er bredere enn bare å forholde seg til Putins handlinger i Ukraina. Det er flere argumenter for og imot svensk medlemskap i NATO, som lærer og også må diskuteres og veies innenfor sosialdemokratene:

Den svenske linjen har alltid hatt som mål å bidra til avslapning og nedbemanning, ikke omvendt. Dette er spesielt viktig i en skjerpet sikkerhetssituasjon.

Argumenter mot Sveriges inntreden i NATO

1. Det ville skape flere spenninger i umiddelbar nærhet. Den svenske linjen har alltid hatt som mål å bidra til avslapning og nedbemanning, ikke omvendt. Dette er spesielt viktig i en skjerpet sikkerhetssituasjon. Nå kreves kulde og så mye stabilitet som mulig.

Økte krav om enda høyere militærutgifter. Alle NATOs medlemsland bør investere to prosent av BNP i sitt forsvar. Sverige har allerede økt forsvarsbevilgningene betraktelig og utgjør i dag 77 milliarder SEK, som tilsvarer rundt 1,5 % av BNP. Hvis Sverige skulle oppfylle NATOs krav, ville det bety ytterligere 25 milliarder årlig. Det ville da erstatte andre presserende behov, som skole, helsevesen, eldreomsorg og pensjon.

3. Sverige vil være en del av atomvåpnene. Sverige har alltid vært en ledende stemme innen atomnedrustning. Det vil bli vanskeligere hvis vi er en del av NATOs atomparaply.

En allianseplikt gjelder «begge veier».

4. Det ville tvinge Sverige til å holde tritt med Tyrkia og USA. En allianseplikt gjelder «begge veier». Sverige kan bli tvunget til å stå opp mot den islamistiske halvdiktatoren Erdogan i Tyrkia. Eller – skulle uhellet være ute – USA fortsatt ledet av Donald Trump. Dette ville bety at unge svenske menn og kvinner ville risikere å bli tvunget til å delta i en krig forårsaket direkte eller indirekte av uforutsigbare politiske ledere fra andre land. Og kommer hjem i kasser …

5. Sverige forventes ikke å bli med så lenge Finland er ute. Sveriges kanskje viktigste sikkerhetspolitiske allierte er Finland. Land må handle sammen. I Finland er det bare to av åtte partier som ønsker at landet skal bli med i NATO: Samlingspartiet og Svenska folkpartiet. Dersom Sverige skulle slippe unna på egenhånd, risikerer det å sette Finland, men en flere hundre mil lang grense direkte mot Russland, på kanten av tallerkenen. Der er forholdet til Russland en balansegang mellom liv og død.

6. Ubrukelig og risikabel passasje når risikoen for en russisk militærinvasjon av Sverige er liten. Hvis Russland, av en eller annen ufattelig grunn, ville invadere Sverige, måtte det trolig invadere NATOs baltiske stater og Finland først. Sannsynligvis også Norge, et NATO-land, siden det under en okkupasjon ville være umulig å opprettholde den lange landgrensen mot Norge. Derfor vil NATO allerede være direkte involvert i å bekjempe og slå tilbake en mulig russisk offensiv i Østersjøregionen.

7. Sverige har allerede sterke forsvars- og sikkerhetspolitiske partnerskap som gir oss sterk motstandskraft. Sverige har allerede et vidtrekkende forsvarssamarbeid med USA og Finland. Vi er også allerede en del av en politisk union: EU, som neppe kunne vært nøytralt dersom Sverige ble militært angrepet av Russland. I tillegg kommer partnerskap med NATO og spesielle forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med henholdsvis Frankrike, Norge og Danmark. Alt i alt burde det være tilstrekkelig avskrekkende for Russland å ikke våge seg inn i et militært angrep på Sverige. Dersom Sverige helt vil forlate sin frihet som militærallianse, er det mer åpenbart at man deltar og er positiv til utviklingen av EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Argumenter for svensk NATO-medlemskap

til syvende og sist er det bare de gjensidige forsvarsforpliktelsene i artikkel fem i NATO-pakten som virkelig garanterer militær støtte

Den eneste garantien for militær støtte i tilfelle konflikt. Sverige kan ha flere samarbeid med andre land og organisasjoner. Men til syvende og sist er det bare de gjensidige forsvarsforpliktelsene i henhold til artikkel fem i NATO-pakten som virkelig garanterer militær støtte i tilfelle et angrep.

2. Et tegn på vår selvbestemmelse. «Putin-doktrinen» som den russiske diktatoren nylig rapporterte innebærer at ingen land i Russlands «interessesfære» skal være medlem av NATO. Dette inkluderer tilsynelatende (ifølge Kreml) ikke bare de baltiske statene og Ukraina, men også Sverige, ikke minst fordi vi har kastet oss så hardt at «det finske er vårt». Men det er ikke Putin som bestemmer Sveriges sikkerhetspolitiske valg. Medlemskap av NATO ville være det klareste uttrykket både for å markere og sikre vår selvbestemmelse. Sverige er verken en «interessesfære» eller en «buffersone». Sverige er en sterk og uavhengig stemme for demokrati og respekt for menneskerettigheter, handel og samarbeid på internasjonalt nivå.

3. Putins aggressive konfrontasjonslinje må møtes – med makt. Etter tiår med eskalering og mindre konflikter i Georgia, Krim og Øst-Ukraina, nærmer vi oss en stor konfrontasjon mellom Putin og Vesten. Hvis Russland angriper Ukraina, kan og må ikke Sverige være nøytrale. Mellom udemokratisk militær aggresjon og demokratisk selvbestemmelse er det klart at Sverige bør ta den andre siden. Dette gjøres sterkest gjennom Sveriges medlemskap i NATO.

4. Russland anser allerede Sverige som en del av NATO-sfæren. Sveriges omfattende samarbeid med NATO, fellesøvelser og tilpasning av militær infrastruktur for å kunne motta militær støtte ved krig gjør at Putin allerede ser på Sverige som en del av den politiske og militære opposisjonen. Dette forsterkes av at Sverige allerede er et av Putins mest kritiske vestlige land. Det betyr at Sverige ikke kan forvente å bli «utestengt» fra en eventuell konflikt mellom Russland og NATO. Vi er ikke nøytrale. Dette er ikke andre verdenskrig.

Sveriges NATO-medlemskap ville ikke vært en urimelig konsekvens dersom Russland angrep Ukraina.

5. Putin forstår bare maktens språk – han tar innrømmelser eller den resulterende nøytraliteten som et tegn på svakhet. Selv om opptrappingen av konflikten ikke er sammenlignbar med andre verdenskrig, er det unektelig en lignelse som er relevant. Alle som tror at apati og gradvis aksept av Russlands aggresjons- og annekteringspolitikk er veien å gå, kan befinne seg i samme historiske skammekrok som Chamberlains «fred i vår tid». Sveriges NATO-medlemskap ville ikke vært en urimelig konsekvens dersom Russland angrep Ukraina. Dette ville bety et sterkt sikkerhetspolitisk signal og et signal til Putin.

6. Sverige tilhører historisk og verdimessig det vestlige og demokratiske fellesskapet. NATO er en sentral pilar i den demokratiske konstruksjonen av samfunnet som demokratiene i Europa og Nord-Amerika ønsker å ivareta. Å være med på det er en åpenbar historisk oppgave. Sveriges skjebne er også spesielt knyttet til de andre nordiske land. Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO vil forene Norden på en annen måte.

7. Krav om kraftig økning i militærutgiftene er ikke så tøffe. Bare noen få de facto NATO-medlemmer har satt av to prosent av BNP til forsvarsfinansiering. Størrelsen på det svenske forsvarsbudsjettet vil fortsatt være bestemt av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Jeg innrømmer at det er litt feigt å ta argumenter for og imot noe. Politikk handler om å veie fordeler og ulemper ved ulike valg. Men mens jeg har fulgt spørsmålet om Sveriges forhold til NATO i mer enn 25 år, undersøker jeg nok – som så mange andre – det forsiktig og prøver det åpent ut. Det trenger ikke være galt med et demokrati. Eller i et sosialdemokrati.

I Sverige utløste en diskusjon om et NATO-alternativ, som Finland har vedtatt. Men vi har allerede en faktisk. Det sier bare det åpenbare: landene våre kan – hvis og når vi finner det passende – søke om NATO-medlemskap. Et NATO-alternativ kan sees på som et lite, men i hovedsak meningsløst skritt i den retningen NATO-positive ønsker å ta. Et tegn på retning i tilfelle Putin opptrer hensynsløst. Med risikoen for eskalering og fordelen med merking oppført ovenfor.

til syvende og sist er det bare én ting som avgjør: den sikkerhetspolitiske situasjonen

Men til slutt og til slutt er det én ting som avgjør: den sikkerhetspolitiske situasjonen. Putin kan velge å gjøre vondt verre – og ta konsekvensene av et slikt skritt – eller å trekke seg tilbake og bidra til nedbemanning i stedet. Hva ville være det klokeste skrittet å ta uansett.