I januar 2021 skrev KP om Marion Larsson i Hålta som fikk et «once in a lifetime»-oppdrag: levering av parykker til en basisutstilling på Norsk Folkemuseum i Oslo. Museet ønsket seg parykker som var noe mer for dukkene i den nye utstillingen. De bestilte da tolv parykker av Marion Larsson, som laget dem av materialer hun har hjemme på gården: halm, granspon, hassel og bjørk, blant annet.

Marion Larsson klarte ikke å reise til Norge og levere parykkene på grunn av pandemien. Samtidig hadde han jobbet mye med parykker og turte ikke engang sende dem som en pakke. I stedet hadde han funnet en annen perfekt løsning, overlevert dem til kuratoren for museet som bodde i Bengtsfors.

– Vi skal møtes i Uddevalla og levere dem til oss, så tar hun dem med til Oslo. Det føles nesten som vi smugler dem, selv om det ikke er det vi gjør, sa Marion Larsson til KP.

I teorien hørtes planen bra ut, men den gikk ikke som planlagt.

– Leveringen i Uddevalla skjedde i januar og parykkene ble fraktet til Bengtsfors, hvor Erika bor. Han ville ta dem med til Norge. Men der stoppet det igjen. På grunn av nye restriksjoner har han nå ikke kunnet ta seg inn i Norge, sier Marion Larsson.

Parykkene måtte i stedet vente i Bengtsfors til museet i Norge leide inn et transportbyrå som kunne kjøre dem over grensen.

– Det var et firma i Åmål som kunne gå til Norge, men det var mye dokumenter og ting som måtte fylles ut for dette.

Etter at selve transporten var organisert, oppsto imidlertid neste grenseproblem. Marion Larsson fikk ikke komme til Norge selv og bruke parykker på dukkene, og den som skulle ha gjort det var også i Sverige.

– Bor i Sverige, men pendler til Norge. Men nå fikk hun ikke komme til arbeidsplassen sin.

Det tok nesten seks måneder før noe skjedde.

– Hun dro endelig tilbake på jobb i august, men etter en stund brakk hun fingeren. Så det ble ytterligere forsinkelser.

I september ble endelig Marion Larsson invitert til Norge for et takkearrangement for alle som jobbet med utstillingen.

– Da fikk jeg se parykkene mine på plass. Jeg var veldig stolt. Men likevel var ikke alle parykker der. Fire av de tolv dukkene manglet, fordi dukkene var for tunge for de antikke stolene. Det er en så norsk historie at den ikke er antatt å være sann.

Samtidig viste det seg at museet hadde hatt åpning i juni, men uten dukker og parykker. Han hadde ikke hatt tid den gangen.

Det var på forhånd sagt at norske kongelige i form av kong Harald eller kanskje dronning Sonja skulle være med på åpningen. Det skjedde ikke.

– Nei, jeg fikk ikke møte noen kongelige, sier Marion, som fortsatt er fornøyd med showet og at parykkene endelig er på plass.

– Det er en helt fantastisk ny basisutstilling de har. Kjempegøy å se parykkene mine på plass. Ingen hadde noen anelse om at dette kom til å skje da de ringte meg fra museet for første gang i 2018.

FOR Å VITE MER: Mysteriet med den savnede TV-torsken

FOR Å VITE MER: Pinsemenigheten boikottet den fjernsynssendte julekalenderen