Som leder for Astra var Håkan Mogren leder for en av de viktigste kampanjene i den svenske industrien, lanseringen av magesåret Losec og dets etterfølger Nexium.
Håkan Mogren ble nominert til Astras administrerende direktør i desember 1987 og det skjedde akkurat da Losec, denne muligens den største svenske innovasjonen noensinne, endelig var klar til å rulle ut over hele verden etter mange tilbakeslag under forskningsprosessen.
Til selskapets ledere sa den arrogante nye sjefen: «Du vil ha økonomiske ressurser til å gjøre en kraftig markedsføringsinnsats. Ingen skal kunne gå tilbake og si at de ikke har nok ressurser”.
Han hadde allerede skjønt at lille Astra hadde det beste produktet i verden på det største narkotikamarkedet i verden, det som på den tiden var dominert av britiske Glaxo med stoffet Zantac. Astra ble lansert i åtte land i 1988 og 17 flere året etter, da salget nådde SEK 460 millioner og begynte å gjøre seg gjeldende i markedet.
Den største konkurrenten startet en motkampanje, og en avsender ble sendt til den anerkjente avisen Lancet, som sa at nykommerens produkt kunne forårsake alvorlig skade på pasienter. Astra og Mogren truet med katastrofe.
Men Astra-forskerne var i stand til å vise at konkurrenten hadde manipulert dataene i etterforskningen. Losec var ikke forbundet med risikoen som konkurrenten hevdet. En magisk reise kan fortsette, selv om konkurrenten fortsetter å feilinformere markedet.
Losec ble fra starten først og fremst sett på som et brukt preparat for bruk i spesielt vanskelige tilfeller. Etter hard lobbyvirksomhet fra Mogrens stab, ble restriksjonene gradvis utløst og markedsføring begynte å gi virkelig spektakulære resultater.
I 1992 fusjonerte Astra om den andre Smith Kline på det amerikanske markedet omtrent samtidig som den magiske salgsgrensen på én milliard dollar i året ble overskredet. Losec har blitt en såkalt «block buster» på et stadium der begge eldre konkurrentene har sett slutten på patentbeskyttelsen. Siden 1996 har Astra blitt det nye dominerende markedet med sin patenterte og mest effektive medisin, og året etter ble Losec rapportert som det mest solgte stoffet i verden med 40 milliarder SEK i omsetning. Det virkelig store salgsselskapet ville bli en etterfølger til Losec kalt Nexium, som Astra-folket ville forlenge patentperioden og store inntekter med.
Mogren ble født i 1944 i et arbeidsmiljø med sang som hovedinteresse ved Nacka musikkskole. I 1974 ble han doktor i teknologi ved KTH og tre år senere leder av det børsnoterte sjokoladeselskapet Marabou. Gjennom tilknytningen til hovedeierfamilien Throne-Holst fikk han stor interesse for kunst. Det var fra denne sfæren han kom til Astra og med uhemmet selvtillit og energi.
Mogrens suksess så langt. Astra ble en komet på børsen på 1990-tallet, men ordtaket «Ingen overlever en storfilm» ville ha gått i oppfyllelse også her. Allerede i 1995 hadde markedet skissert sine fremtidige suksesser, og i fremtiden har aksjen derfor utviklet seg saktere enn farmasøytiske indekser til de store farmasøytiske selskapene.
Kritikken begynte å vokse mot det svenske selskapet og Mogren som har satset stort på andre legemidler uten å kunne gjenta suksessen til Losec. Nexium var ikke aktuelt ennå.
På den ene siden var trolig den nye forskningsorganisasjonen for stor til å opprettholde den gamle kreativiteten, på den andre siden hadde farmasøytisk forskning alltid hatt vanskelig for å tilfredsstille utålmodige finansmarkeder.
Håkan Mogren innrømmet at selskapet gikk inn i en roligere periode. Utvidelsesplanene er skrudd sammen. I pressen har tonen endret seg mot Mogren, det å være en annen sekstenåring, mer kulturinteressert enn sporty, har blitt en belastning.
Han ble kjent med administrerende direktør for den britiske konkurrenten Zeneca, Sir David Barnes, og fortalte om en tilfeldighet i 1996 hvor de diskuterte et mulig markedssamarbeid om Zenecas nye astmamiddel, men de samtalene snudde til en mulig fusjon. Det britiske selskapet ble truet av fiendtlige overtakelsestilbud og ønsket å kontrollere fremtiden.
Astra prøvde å komme løslatt fra en tungvint økonomisk avtale med amerikanske Merck, fastsatt allerede i 1982, og som ble oppfattet som en tvangstrøye på det amerikanske markedet. Merck-ledelsen hadde begynt å akseptere at skilsmisse var den eneste løsningen. Det amerikanske legemiddelmarkedet ble stadig viktigere, og europeere var bekymret for at amerikanske farmasøytiske selskaper tjente stadig flere dollar. Til nå har Mogren presset på for en selvstendig Astra, men nå har han snudd.
I 1998 ble skilsmissen fra Merck fullført og i desember samme år kunngjorde styrene i Astra og Zeneca at selskapene som likeverdige deltakere skulle danne det nye Astra Zeneca.
AZN + 0,04 %
Utvikling i dag
. Zeneca kjøpte formelt alle Astra-aksjene og det nye selskapet har hovedkontor i London. En utrolig svensk markedssuksess hadde paradoksalt nok blitt til tap av kontroll over en av landets viktigste forskningsorganisasjoner. Men selve fusjonen gikk smertefritt, som Mogren og Barnes bidro bak en ny ledelse av konsernet. Og Zenecas lite utprøvde fokus på kreftområdet viste seg å være positivt for medeier Investors aksjeportefølje.
Mogren, som faktisk forlot sin maktposisjon, har lenge vært medlem av Investors styre og har hatt flere andre verv innenfor sfæren til Wallenberg, Akademiet for Ingeniørvitenskap og Karolinska Institutet. Han ble president for Institutt for industrielle undersøkelser i ti år. Stipendet hans ble opprettet i 2012 og tildeles «til favør og bestrebelser for menneskelig velvære». Håkan Mogren-stiftelsens formål er dels å fremme utdanning og forskning innen det medisinske feltet, og dels å fremme utdanning av musikere i klassisk musikk, hovedsakelig i sang.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
