– Ren idioter.

Administrerende direktør og marinbiolog Johan Ljungquist liker ikke norsk lakseproduksjon. Utslipp, eutrofiering, genetiske endringer: årsakene er mange.

– Alle posene deres med laks tilsvarer en voldsom mengde mennesker som tisser og bæser i sjøen, sier han.

Men Johan Ljungquist er ikke den som sitter i hjørnet og klager. Gå fort, flytt møter og gå i et par støvler.

Målet er klart.

– Vi skal produsere mer fisk enn Norge.

På jordene utenfor Skåne Tollarp, ​​snøen har stabilisert seg. Men i det gamle grisehuset på Skätttilljunga-gården er det varmt og fuktig som i et drivhus. Det klukker med vann. Det lukter fisk. I de runde bassengene svømmer de afrikanske artene skorpionfisk og clarias, også kjent som engelsk «steinbit». Dette er fremtidens bærekraftige mat, ifølge gründerne.

Det startet høsten 2013. Da Johan Ljungquist og kameraten Mikael Olenmark kjøpte ruingården, var det for å realisere en idé: miljøvennlig bakken fisk i svensk landbruk. Men bøndene i området var skeptiske. Ryktet spredte seg raskt om «rare fiskegutter».

– Da tenkte de: når hadde vi sist en ny investeringsmulighet? Vi har brukt kylling, biff og svin i et par hundre år, sier Johan Ljungquist.

Svenskene spiser rundt 300.000 tonn fisk i året. Omtrent 75 % er importert. Mesteparten av verdens fisk dyrkes i Asia, ikke sjelden i forurensede elver som aldri var godkjent for matproduksjon i Sverige.

Et av de største problemene ved fiskeoppdrett utenfor Europa er misbruk av antibiotika. Og til tross for at fisk ikke alltid lever opp til svenske miljøkrav, er det gratis å importere den.

– Det brukes enorme mengder medisiner, hormoner og kjemikalier i Asia. Den fisken havner i fiskeskolene våre. I lengden er det helt uholdbart, sier Johan Ljungquist.

Tanken var først og fremst å posisjonere seg i en nisje og selge spesielt utvalgte og holdbare fiskevarianter til storhusholdningen. Røkt claria har allerede funnet veien til mange svenske julebord, som et alternativ til den kontroversielle ålen.

– Da begynte vi å tenke at vi ville gjøre en forskjell for Sverige. Globalt vil ytterligere 100 millioner tonn fisk produseres innen 2050. Hvorfor skulle ikke Sverige kunne ta én prosent? Det virker ikke urimelig, sier Johan Ljungquist.

Det spretter vilt på nettet når Dennis Cederholm og Szymon Kawinski tømmer en pool med clarias. Det tar en halvtime å fange de 2000 ungfiskene. Fisken blir revet i mindre tønner for transport til en bonde noen mil unna. De skal nå vokse opp hos bonden, før de blir brakt tilbake til Gårdsfisk-lokaler for slakting om et drøyt halvår.

Fôret som fiskerne får er for det meste plantebasert, laget av soya, hvete og mais. Restproduktene, det vil si fisketiss og avføring, filtreres og brukes som nødvendig gjødsel i oppdrett. Grunnvannet som fyller bassengene brukes deretter til vanning.

Hvor mye vann bruker du?

– 9.000 kubikkmeter i året. Under vår årlige bruk vanner naboen på to dager med vannkanonen sin. Så det er ikke store mengder, sier Johan Ljungquist.

Det er ikke bare i Skåne det har samlet seg fisk på land. I Östergötland har Vadstena Fisk-bedriften fylt opp gamle griseboder med abbor og sandart. Men store investeringer er også i gang.

Byggingen pågår nå i Säffle Sveriges første landbaserte lakseoppdrett. Det er Premium Svensk Lax AB, som med en langsiktig investering på én milliard håper å kunne stå for rundt 20 % av svensk lakseforbruk. Et stort industrilakseanlegg er også planlagt i Sotenäs i Västra Götaland.

Oppdrettsfisk skiller seg ut. Her kommer enkeltbønder inn med pengene og selger så fisken på kontrakt for retur.

– Siden det er bøndene som investerer i systemene, kan vi vokse veldig raskt uten behov for enorme pengebeløp, forklarer Johan Ljungquist.

Flere tror på ideen med småskala fiskeproduksjon i Sverige. I november ble det klart at kjøttgiganten HK Scan går inn i fiskeindustrien. De blir medeiere i Gårdsfisk og etter utgangen av året begynner de å selge en ny type kjøttkaker, laget med clarias. Hakk er fett og skal nå smake det samme som vanlige kjøttboller.

Trenden med vegetariske og alternative proteinkilder har irritert mange av de store kjøttbedriftene.

– Ser man på kjøttforbruk generelt ser vi en fallende trend, og det er noe vi må vise til, sier Lars Appelqvist, administrerende direktør i HK Scan, og fortsetter:

– For å henge med i utviklingen må vi utvide porteføljen vår. Fisk er en spennende kategori med stort potensial.

Vil svensken spise fiskeboller? Lars Appelqvist ler litt av spørsmålet.

– Kjøttfocaccia er et veldig populært format, det finnes vegetarisk focaccia, og nå med fisk. Det viktige er at det smaker godt, sier han.

Ved Sveriges lantbruksuniversitet, Slu, i Uppsala følger professor Anders Kiessling utviklingen nøye. Han har studert akvakulturens rolle i fremtidens matproduksjon siden midten av 1980-tallet.

– Gårdsfisk har valgt å starte et system der den svenske bonden kan få enda en god matvare å levere til forbrukeren. Bonden får et bein å stå på og integrerer fisken med resten av jordbruket, sier han.

Storskalaanleggene på Sotenäs og Säffle er noe helt annet, mener han.

– Det er som å sammenligne en liten egggård med en gigantisk eggfabrikk i Mexico, sier han og fortsetter:

– Det er en del utfordringer med stor skala, for eksempel når det gjelder dyrevelferd. For å tjene penger i et slikt system må du ha veldig stram fisk.

Men ifølge Anders Kiessling er det ingen tvil om at landfisk vil være en del av fremtidens matproduksjon.

– Det er klart vi skal ha en viss mengde fisk på bakken. Den type produksjon som Gårdsfisk representerer, er jeg overbevist om at vi vil ha i fremtiden.

I den gjenoppbygde Ved Skätttilljunga-stien stikker Åsa Olofsson kniven inn i den røde streken og skjærer fileten med noen få håndtak. Hun jobbet bare på Gårdsfisk i ett år, men hun regnes allerede som en av veteranene. Selskapet forventer å vokse fra sine nåværende 23 ansatte til 100 i løpet av få år. Fokus er allerede på Danmark.

– Men denne typen system kan fungere på tvers av Europa og det amerikanske markedet, sier Johan Ljungquist.

Evaluatorene sammenlignet Gårdsfisk med selskapet Oatly. Stort vekstpotensial, raskt vekstpotensial, globale ekspansjonsmuligheter. Johan Ljungquist er ikke komfortabel med sammenligningen.

– De jobbet hardt for å gå til andre bedrifter og skille seg ut på bekostning av andre. I vårt tilfelle ville melkebonden trolig vært norsk laks, men forskjellen er at det er knapt noen som liker det, sier Johan Ljungquist.

For tiden har Gårdsfisk kontrakter for 12 oppdrettsanlegg fordelt på seks oppdrettere. Gründerne sikter høyt.

– For å produsere mer fisk enn Norge trenger 2000 staller, det er egentlig ingenting, sier Johan Ljungquist.

Når er du her?

– Om ti år. Vi har alltid hevet listen.