Omtrent 50 prosent. Riksbyggen klarte å spare så mye termisk energi i et pilotprosjekt i en måned ved å bruke kunstig intelligens for å optimalisere oppvarmingen. Og dette i en relativt ny og energieffektiv eiendom. Prosjektet gjennomføres nå for å redusere energiforbruket, og ikke minst miljøbelastningen, som byggene representerer.
Det startet med et problem, men også med en løsning.
Problemet kalles driftsoptimalisering og det består i å prøve å holde innvendig temperatur i en bygning på en jevn temperatur, hele året, 24 timer i døgnet.
– Et moderne varmesystem er basert på sensorer som måler utetemperaturen, samt kontrollere som kan heve og senke temperaturen på elementene, forklarer Jonas Holmberg, energiingeniør i Riksbyggen.
Lær mer om Riksbygg energiledelse
Tanken er at dersom utetemperaturen faller under et visst nivå, skal innevarmen økes automatisk, slik at innetemperaturen alltid er behagelig. Problemet er bare at systemet har vanskelig for å planlegge fremover og ta hensyn til at oppvarming og kjøling er en tidkrevende prosess.
– La oss si at det er en solrik sommerdag og huset er varmt, men om natten synker temperaturen under ti grader en stund. Da ønsker systemet å øke varmen selv om de som bor der bare vil ha det litt kult.
Problemet kunne løses hvis en ingeniør gikk inn flere ganger om dagen og optimaliserte systemet for de ytre forholdene som var gjeldende på den tiden, men det ville være ekstremt dyrt og tidkrevende. Og det var da Jonas Holmberg tenkte på hvordan dette kunne automatiseres at løsningen dukket opp.
– Vi deltok som partner i et hackathon i oktober 2020 der programmerere skulle optimalisere en fiktiv by og dens bygninger, og da slo det meg at det ikke burde være så vanskelig å virkelig gjøre det ved hjelp av kunstig intelligens.
Langsiktig termoregulering
Årsaken er at moderne bygg har sensorer som genererer data døgnet rundt.Denne informasjonen, kombinert med en ti-dagers varsel fra SMHI, gjør at AI kan beregne hvor varmt eller kaldt bygget vil være om ti timer. Ut ifra dette kan varmen reguleres mer på sikt, noe som kan skape en jevnere temperatur der topper og daler unngås, samtidig som energiforbruket reduseres.
– Vi startet pilotprosjektet i slutten av mars 2020 og i månedene april og mai sparte vi totalt 15.500 kilowattimer, som er en besparelse på femti prosent i varmeforbruk. Og dette i et nyprodusert hus som hadde håndtert miljøkonstruksjonen sølv og var manuelt optimalisert av oss på forhånd fra et energisynspunkt.
Ta kontakt med Riksbyggen og finn ut hvor mye din eiendom kan spare.
Totalt anslår Jonas Holmberg at teknologien kan spare rundt 20 % av varmeforbruket på et år, bare når det gjelder oppvarming.
– Eiendommer står for 40 % av Sveriges energiforbruk, så dette ville bety store besparelser på miljøet. Dessuten vil det som energiingeniør være morsommere å jobbe med den nye teknologien, og siden Riksbyggen allerede har en proaktiv IT-avdeling og ledelse som lytter og ikke er redd for å teste den nye teknologien, kan dette få store effekter.
Utviklingen vil fortsette
Planen nå er å utvikle flere funksjoner og trene AI på ulike typer eiendommer, men også å fortsette å utvikle flere tjenester der AI kan bidra til å effektivisere driften.
– Den første delen av digitaliseringen var innsamling av data, nå er tiden inne for å bruke informasjon til å ta grep og gjøre endringer, noe som gir både et bedre miljø og en morsommere arbeidsplass.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
