Mens det i Sverige er vanskelig å fylle plasser på politiutdanning og stadig flere politifolk forlater stillingene for tidlig, er situasjonen en annen i vårt naboland.
– I Norge har de flere politifolk enn de har tenkt å ansette. De er nyutdannede, utrolig motiverte og på jakt etter politiarbeid, sier Lena Nitz, president i Politiets Fellesforbund.
I følge Politiforbundet, ja rundt 250 utdannede politifolk som ikke ble tildelt jobber ved Politiet. De besto opptaksprøvene for å få plass på kurset, som etter tre år fører til en grad.
Politiforbundet ønsker derfor at regjeringen skal undersøke om norske politimenn kan ansettes som svenske politi etter en kort tilleggsutdanning i Sverige.
– På grunn av politimangel må vi gjøre alt for å øke personell, dette kan være en bit av puslespillet, sier Lena Nitz.
I 2024 vil antall ansatte øke ved politistasjonen økte de med 10.000, etter politisk ambisjon. Av disse vil cirka 7 tusen være politifolk, resten sivilt personell. Men ifølge politiets beregninger må langt flere, opptil 22.000 personer, inn i rekrutteringsprosessen for å kompensere for ansatte som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker.
Samtidig har antallet politifolk som går av økt hvert år. Antall politifolk per 100 000 innbyggere har gått ned. I desember 2017 var tallet 195, mot 208 i samme periode i 2012.
Lena Nitz mener at politiet i Sverige den har lenge vært underfinansiert og gitt lav prioritet av begge politiske blokker. Noe som kan gjøre det vanskelig å nå politiske mål.
– Vi vet at vi i prinsippet burde ha 7000 flere politifolk i det svenske politistyrken i 2024, og det er en utfordring når vi ikke fyller opp opplæringsplasser og ikke gjør nok for å opprettholde de polititjenestemennene vi har i dag. Det vil ta lang tid før vi har politistyrken som trengs for å fullføre hele oppdraget, sier han.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»