Italiens tidligere statsminister Paolo Gentiloni har vært på toppen av EU-kommisjonen siden 2019, som EU-kommissær for økonomi. Gentiloni er forsiktig optimist med tanke på EU-porteføljen for 2024. Han innrømmer at 2023 var preget av svært lav vekst.

– Innen utgangen av året vil vi ifølge våre anslag gjerne ha en vekst på 0,6 %. Dette er selvsagt ikke gode nyheter sammenlignet med vekståret 2022, mener Gentiloni.

– Men for å se på den lyse siden unngikk vi lavkonjunktur, sier han. Finansdirektørens forventninger i oktober 2022, seks måneder etter krigens start i Ukraina, var en hard vinter med energikrise.

– Det var en veldig farlig situasjon energimessig sett, vi forventet blackout. Heldigvis gikk det bedre enn forventet, også takket være den norske gassforsyningen.

Han møter Alting til intervju under Norgesbesøket og forteller om utfordringene med inflasjon, utfasing av strømtilskudd, klimakrisen og usikkerheten han ser akkurat nå.

Arbeidsledighetsrekord på historisk lavpunkt

– Inflasjonen er nå på historisk lavpunkt og arbeidsledigheten er på historisk lavpunkt, bemerker Gentiloni.

Den europeiske økonomien kan komme tilbake på sporet neste år.

Paolo GentiloniEUs økonomikommissær

Han forklarer at inflasjonen i euroområdet var 2,9 % i oktober, sammenlignet med svært høye tall på over 10 % for ett år siden. Endringen skyldes hovedsakelig fallet i gassprisene.

Dette gjør Gentiloni litt mer optimistisk med tanke på utsiktene for neste år. Lav inflasjon og potensiell økning i husholdningenes kjøpekraft kan øke forbruket.

– Samlet sett anslår vi at veksten i EU-økonomien vil ligge på mellom 1,2 og 1,3 % neste år. Det betyr at europeisk økonomi vil kunne komme tilbake på sporet i 2024, forklarer Gentiloni.

Et usikkerhetspunkt som han imidlertid fremhever, er utviklingen av situasjonen i Midtøsten. For øyeblikket er gass- og oljeprisene stabile. Men en eskalering av Gaza-konflikten kan presse oljeprisen opp, og ramme EU-borgernes økonomi igjen.

Spiser inn på sparekontoen din

– Hvordan har de fleste europeere det økonomisk i dag?

– Høy inflasjon har satt et press på europeernes lommebok, mener kommissæren.

Han retter seg spesielt mot mellom- og lavinntektsfamilier. Dette er tydelig synlig gjennom nedgangen i kjøpekraft. Men de fleste europeiske regjeringer har reagert på økende energipriser ved å gi støtte til husholdningene.

EU har nå oppfordret regjeringer til å fase ut strømsubsidier, ettersom strømprisene har falt igjen. Nå håper Gentiloni at europeiske familier skal få kompensert, gjennom lønnsøkninger, for deler av den tapte kjøpekraften.

– Uten å ta hensyn til enkeltsektorer tror jeg det totalt sett er rom for lønnsøkninger det neste året, uten at dette går utover konkurranseevnen, sier Gentiloni.

– Tømmer Europa på den ene siden lommene for å støtte krigene i Ukraina og på den andre siden innkasserer subsidier i overgangen til grønt – i et forsøk på å konkurrere med den amerikanske subsidiepakken for inflasjonsreduksjonsloven?

– Det har vært en kraftig økning i gjelden, men vi reduserer den, sier Gentiloni. Til tross for subsidier til den grønne svingen og EU-støtte til Ukraina, peker pilene nå i riktig retning. Det var pandemien som var et stort problem, ikke bare for EU, men for hele verden.

Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å stoppe eller utsette.

Paolo GentiloniEUs økonomikommissær

– Vi har en tendens til å glemme hvor dyp krisen var under 2020-pandemien, med påsken 2020 som markerte en absolutt bunn. Bare i alvorlige kriger ser vi økonomien i disse tilfellene, mener Gentiloni.

– Vi ønsker å fortsette å støtte Ukraina og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.

EU har gitt Ukraina 1,5 milliarder euro per måned i økonomisk støtte. Men han ser det ikke som en kostnad som kaster totalbudsjettet til en fagforening på 450 millioner mennesker ut av kurs.

– Det er betydelig, men ikke forstyrrende, sier Gentiloni. Den andre siden av krigen er energikrisen den utløste, da Russland stoppet gassalget til Europa. Energikrisen har og vil ha mye større innvirkning på europeisk økonomi enn bistand til Ukraina, mener finanseksperten.

Markedet er en suksessfaktor

– Hva er din største bekymring for EUs konkurranseevne de neste årene?

– Vi har noen styrker – og noen svakheter. Vår viktigste styrke er det indre markedet. Medlemslandene i EU, og selvfølgelig også EØS, har full tilgang til det største og rikeste markedet i verden. Vi har kvalitet i markedet og det er regulert av regler. Dette er en grunnleggende ressurs, sier Gentiloni.

Utfordringene du viser til er først og fremst de høye energiprisene i Europa, som gjør oss mindre konkurransedyktige. For det andre mener han at investeringene i fornybare teknologier er for svake.

– Vi må øke innsatsen i det pågående verdensomspennende kappet om grønne teknologier. Jeg mener at EU, med sine partnere og venner, bør øke innsatsen for å støtte banebrytende teknologier i den grønne omstillingen. Vi er veldig godt posisjonert til å delta i dette løpet, takket være styrken til markedet vårt.

Høyt ambisjonsnivå

– Når det gjelder dette grønne skiftet, frykter du at Europa ikke når sitt avkarboniseringsmål innen 2050? Eller hva er hovedutfordringene dine for å nå dette målet?

– Totalt sett synes jeg vi gjør det veldig bra. Jeg synes vi gjorde godt i å prøve å være i forkant av denne prosessen da vi lanserte det vi kaller Grønne Giv i 2019.

– Det er nok? JA. Det er for mye? Jeg forstår at noen synes vi går for fort. Enten må vi møte de vanskelige konsekvensene ved å investere i reorientering av sektorene og regionene som ønsker å bli berørt av denne overgangen, eller så gir vi opp, observerer Gentiloni.

Vi ønsker å fortsette å støtte Ukraina, og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.