Radiologisykepleier Terése Olin har valgt en uvanlig karrierevei. Under strålebehandling er han i stand til å følge pasienter over lengre tid. Nå driver han en helt ny maskin som gir bedre og sikrere kreftbehandling.

Skyvedører i glass åpnes og pasienten ledes gjennom de svingete korridorene inn i behandlingsrommet. En grønnaktig glød strømmer fra strålingsmaskinen, inn på den svarte køya. En svak summing fyller rommet. Røntgensykepleier Terése Olin hjelper pasienten på riktig måte. Det er som å gå inn i et futuristisk romskip. Videokameraer og dataskjermer henger fra tak og vegger.

Pasienten ble tidligere undersøkt i magnetkamera, for å planlegge hvordan strålingen skal gis. I dette tilfellet dreier det seg om to metastaser i hjernen som må behandles flere ganger. Terése Olin beskriver et ekte pasienttilfelle, men viser en dummy.

Han tar frem en hvit plastmaske som er støpt etter pasienten. Det skal redusere risikoen for bevegelse under behandling og sikre at pasienten plasseres i samme posisjon som bildene ble tatt til behandlingsdokumentet. Han legger masken på pasientens ansikt, fester den til sengen med seks plastknapper.

– Til tross for masken kan både svulsten og pasienten bevege seg litt under behandlingen. I vanlige tilfeller må du kompensere med en margin som forstørrer objektivet. Det betyr mer stråling til sunt vev, og noen ganger er det ikke mulig å behandle i det hele tatt hvis svulsten er for nære organer i fare. Alt det er i ferd med å endre seg nå, sier Terése Olin.

Den nye teknologien er mer nyttig for hjernesvulster. Vi kan gi svært presise behandlinger.

Evne til å teleportere flere områder samtidig

Skånes universitetssykehus i Lund kjøpte i fjor to nye strålemaskiner, den første i sitt slag i Sverige. Doseplanleggingssystemet lar deg bestråle flere områder av hjernen, store og små svulster samtidig. På undersøkelsesrommet er det både enkle røntgenbilder og en enklere CT-skanner, som sikrer at pasienten er på nøyaktig samme måte som undersøkelsen var planlagt. I tillegg er det mulig å se om svulstene har endret posisjon over tid.

Røntgenbilder tas fortløpende under behandlingen. Samtidig overvåker kameraer og varmekameraer hele behandlingen. Hvis pasienten beveger seg minimalt, brytes strålingen.

– Hodet kan snus og vippes i alle retninger. Med et lite knappetrykk setter vi pasienten tilbake i riktig posisjon og behandlingen starter umiddelbart, sier Terése Olin.

Så snart knappen trykkes, begynner det å surre rundt køya. På den ene skjermen ser vi et område uthevet i hvitt som viser den aktuelle posisjonen til pasienten. Beveger seg og justerer til slutt med en gul markør som viser ønsket behandlingsposisjon.

– Den nye teknologien er veldig nyttig for hjernesvulster. Vi kan gi svært nøyaktige behandlinger, presisjonen er mindre enn en millimeter. Vi kan ta røntgenbilder fra alle vinkler, noe som gir mindre stråling til friskt vev og risikoorganer. Alt dette kan til syvende og sist føre til skånsommere og mer effektive behandlinger for pasientene, sier Terése Olin.

28 pasienter om dagen og maskin

Vi går ut i rommet hvor behandlingen styres og overvåkes. Pasienten og helsepersonell kan snakke med hverandre. Under de første behandlingsøktene kan det være nødvendig å gi pasienten mye informasjon, for å beskrive de ulike trinnene. Noen pasienter må ta beroligende medisiner. Men de fleste blir vant til å ligge fikset.

Når alle forberedelser er fullført starter behandlingen. Portalen, som strålingen kommer ut fra, beveger seg i en sirkel rundt pasientens hode. I portalen er det små blyblokker som hele tiden beveger seg, for å få strålingen til rett plass. Etter en stund snus sengen og maskinen lager en ny sirkel rundt pasienten. På mindre enn et kvarter er de to metastasene fullstendig bestrålet for denne gang.

– Ny teknologi gjør at vi kan behandle pasienter som tidligere var for teknisk eller fysisk krevende, spesielt de med flere metastaser i hjernen. Dessuten går det fort og vi har tid til mange pasienter, vanligvis har vi ca 28 bestilte per bil hver dag, sier Terése Olin.

Den raske strømmen av pasienter minner om arbeid på en røntgenklinikk. I løpet av sine første åtte år i yrket jobbet Terése Olin med diagnostikk. Hun gikk over til strålebehandling i 2016, for å kunne følge pasienter over lengre tid og kunne være en del av behandlingen.

Livets skjebne berører

Han mener den store forskjellen fra røntgen er pasientenes takknemlighet. I løpet av de mange behandlingene har de tid til å bygge en relasjon, lære hva pasientenes behov er, og kan gi mer støtte og peke på problemer som andre deler av omsorgen kan ta tak i.

– Vi tar del i ulike livsskjebner som berører. På en måte fikk det meg til å sette pris på hverdagsvarme på en helt ny måte. Det er dette våre kritisk syke pasienter ønsker seg mest.

En annen forskjell er blandingen av personell og ferdigheter. Terése Olin er en av to røntgensykepleiere som jobber med de nye maskinene, og der jobber også fire allmennsykepleiere. Røntgensykepleieren er utdannet med fokus på bildediagnostikk og teknologi, denne kompetansen suppleres av sykepleierens kompetanse innen sykepleie og allmennpraksis.

– Det er fortsatt en uvanlig karrierevei for røntgensykepleiere, da jeg utdannet meg var det ikke noe man snakket om. Jeg oppfordrer alle interesserte til å besøke en stråleklinikk. Det er et spennende og utfordrende miljø, flotte kolleger og rask teknologisk utvikling, sier Terése Olin.