Et par timer etter at jeg spurte om jeg hadde sett den Gift ved første blikk Jeg skjønner at jeg kunne ha svart «Nei, jeg er Ultimate ved første blikk». Selv om det knapt kan kalles en spøk, gjør den tapte muligheten meg i litt dårlig humør.

Det er i denne sinnstilstanden jeg bestemte meg for å analysere de tre publiserte episodene av sesong 9.

Jeg tuller i alle fall ikke med å være den siste. Det virker som om hver eneste kjegle ble kastet på den nye sesongen da den første episoden ble utgitt, og jeg befant meg i de sosiale dammene med absolutt ingenting å bidra med i de forskjellige pardiskusjonene.

En vag rekognoseringsskisse var det «kulturelle venstresiden» elsker Gift ved første blikkmen ble avvist da jeg skjønte at det heller var det Alle Kjærlighet Gift ved første blikk.

Denne sesongen, sier psykolog Fredric Bohm, er eksperter uenige om hvorvidt deltakerne sender inn lister med krav om hvordan partneren deres skal se ut eller se ut. «Vi burde sannsynligvis ikke kjøpe det folk selv sier de leter etter,» forklarer Bohm.

I stedet laget han og de andre ekspertene sine egne sammenkoblinger basert på hva de tror deltakerne trenger. Det er ikke den typen pragmatisme som jeg personlig forbinder med stor romantikk og lidenskap, og jeg blir litt engstelig for at arrangementsdeltakere også skal fungere.

Deltakerne bærer serien på skuldrene

Deltakerne ja, de nøye utvalgte personlighetene som bærer hele serien på sine skuldre og drømmer om dualitet. Til å begynne med fremstår de som ganske blide i den første episodens banningsduftende format.

Å høre hva folk ser etter i en kjærlighetspartner i enhver sammenheng blir fort et gjesp, siden det pleier å være stort sett likt for alle.

Det at megler Ida ønsker seg en lagspiller og en lidenskapelig elsker, eller at produktsjef Fredrik drømmer om en jente som kjører med rette rør og sier det hun mener, spretter ikke informasjon direkte i sofaen til seeren. Vi kan gjøre det.

Alle vil ha trygghet men også eventyr, alle vil ha uavhengighet men også en varm omfavnelse å krype inn i når vinden er kald. Når enhetssjef Alexander blir undersøkt, sier eksperter at han trenger noen til å gi ham et annet perspektiv på livet, mens han selv sier i neste klipp at han trenger noen til å se på livet på samme måte som han gjør.

I programmet presenteres det ikke som en selvmotsigelse.

Magien med TV i bryllup

Men når det er tid for bryllup, skjer det noe som man kan kalle TV-magi med litt velvilje. Spårheten til de finkledde deltakerne avslører plutselig flere nyanser av personlighet, små utstikkende detaljer som fascinerer og fremkaller medfølelse.

Jeg befinner meg plutselig i rollen som fan og krysser fingrene for at deltakerne går amok med hverandre eller i det minste at de ikke finner hverandre frastøtende ved første blikk.

Programmet har selvfølgelig allerede lokket meg til å vise meg at Stina og Fredrik ikke er hverandres type i det hele tatt og jeg svelger det helhjertet, leter engstelig ansiktene deres gjennom hele bryllupet etter tegn på motvilje.

Fra det øyeblikket paret sier sitt litt skjelve «ja», begynner moroa virkelig. Bryllupsfestene. Glad familie og venner skåler og danser som folk stort sett gjør på fester, men som av en eller annen grunn er enda morsommere på TV.

De første engstelige forsøkene på tilnærming mellom de nygifte, bunkene i kommunikasjonen – alt dette er fantastiske materialer for analyse for seeren og, hvis vi er ærlige, for dommeren. Vel, et sted rundt her går det opp for meg at muligheten for dom er en ikke ubetydelig del av anken til programmet.

Det gir seeren et moralistisk frikort

Arrangementet gir seeren noe av et moralsk pass til å tenke på en eller annen måte om deltakerne, siden programmet tross alt handler om matching.

Det er greit å rynke på nesen over at prosjektleder og kunstner Agust – annet enn å skrive navnet hans Agust – har et utehus han kaller Poop Palace, fordi vi som seere på den tiden sympatiserer med hans nye kone Caroline og bekymrer oss for hva som tenker og tenker. .

Vi kan like gjerne velge å irritere oss på Caroline for å fortelle Agust at hun lukter svette («Så frekk!») eller for å hevde at hun er en som trenger mye tid for å komme nær noen («Hun forsto det ikke» hvilket program er hun inne i?»).

Er jeg den motbydelige seeren eller serien? Kanskje litt av begge deler. Da Lina og Alexander dagen etter bryllupet finner ut at de har blitt paret til tross for at det er veldig viktig for ham å få barn, mens hun ikke vet om hun av helsemessige årsaker vil kunne få biologiske barn, programmet virker nesten grusomt.

En spontan nødtelefon fra ekteparet til en av ekspertene som ser ut til å ville presentere saken som en utfordring eller en mulighet høres litt hult ut, i hvert fall i mine ører.

Nok til at et sterkt forhold tåler en slik utfordring, men et helt nytt forhold mellom to mennesker som ikke kjenner hverandre? Som en bevisst skapt dramatiker virker den for det meste sunket.

Spørsmålet strykes til side som om det ikke var dypt sensitivt og privat, som om det ikke var veldig forskjellig fra en situasjon paret senere havner i der Alexander spiser maten rett fra pakken mens Lina legger den pent på en tallerken. .

Komfortabelt og hverdagslig nivå

Det er behagelig, hverdagslig og trygt nivå Gift ved første blikk ser ut til å ville sette sin egen definisjon av hva kjærlighet er. Et suksessfullt par har samme evne til å vaske opp som de har til å spise og drikke godt på en restaurant, de har samme evner for livet i friluft, for hvor høyt eller lavt et fjernsyn skal plasseres i stua.

Kjærlighet i denne årgangen er ikke én stor, vill storm av følelser, ikke noe materiale for sonetter eller svulstige ballader. Så langt er tonen lettbeint, men du kan skimte noe i en moll bak latteren til Lina når hun ser en svimlende skjønnhet i en rapsmark gå forbi, mens hennes nye ektemann Alexander kort ser «en rapsmark».

Det er en komisk forskjell, synes Lina. Det kan være en søt historie å se tilbake på en dag. Eller rapsåkeren blir symbolet på alt som til slutt tvang dem til ikke å samarbeide. Dette kiler med både kjærlighet generelt og timeplanen, som du ikke vet før du vet.

Men hvis jeg skal spekulere igjen om paret, som forestillingen selvsagt inviterer til, er jeg redd kjekke Arvid og spreke Ida ble litt for forelsket i hverandre litt for fort under bryllupsseremonien. . Kaptein Arvid kan ikke gladelig gli på en hvit hest hele dagen, og hva med risikoen ved å invitere bestemor på ball i stedet for sin nye kone?

Heldigvis virker ikke Stina og Fredrik voldsomt sinte på å bli matchet lett på utseendepreferansene, og så langt ser de ut til å dele et ganske lavmælt og vennlig kameratskap.

Venter på at Stina skal legge skinn på nesen

Mange seere venter nok på at Stina skal vise frem sin berømte «hud på nesen» og på hvordan Fredrik vil reagere. Vel, åpenbart sa hun i første episode at det var noe hun ville ha i en partner, men noen ganger går romantiske ønsker for langt. Som vi alle sikkert vet.

Lina og Alexander har en steinete start på barnas alvorlige sak, og flere og flere forskjeller ser ut til å ha begynt å dukke opp mellom dem. Imidlertid er det noe utrolig søtt og kjærlig med deres virkelige likheter, en slags sårbarhet hos dem begge som gjør at de bryr seg mer om hverandre. Krysser fingrene her.

Caroline og Agust føles fortsatt som et usikkert kort. De deler kjærligheten til dyr og Caroline kunne sikkert tenkt seg å bo litt øde, men de fleste seere lurer nok på som meg om ikke Agusts hus er ferdig ennå og det såkalte Poop Palace er det rette stedet for en knitrende kjærlighetshistorie.

Til Agusts favør fremstår han som en tilbakelent person som tar både Carolines reserverte væremåte og svette kommentarer med ro. Kan noe fortsatt begynne å vokse der? Kanskje. Gjødsel er tilgjengelig.

Etter å ha sett ferdig de tre første episodene, er jeg langt fra overbevist om at Gift ved første blikk faktisk er spesielt bra eller meningsfylt. Men ønsket om mer er faktisk plantet og nå heier jeg på denne gjengen. De skal på bryllupsreise neste uke! Jeg, urimelig nok, kan ikke vente.