Det er langt fra vi trykker «print» på hjemmedatamaskinen vår, til selskaper som er med i European Space Agency (ESA) forbereder sin store investering for 3D-printing.

Fantastisk

Likheten ender med ordet «skriv». Komplekse maskindeler er pent arrangert når verdenspressen ønsker velkommen innledningen til en ny æra av metall, laget i 3D.

Prosjektet heter «AMAZE» og er en forkortelse for Additive Manufacturing Towards Zero Waste & Efficient Production of High-Tech Metal Products. Det er kanskje ikke så rart at det har blitt en forkortelse.

Oversatt til forståelig norsk er dette en avansert bruk av høyteknologiske metallprodukter, en bruk som nærmest bruker riper og biter av metallet. Det som lages skal tåle mange juling og veldig intens varme, gjerne opp til 1000 grader.

Fra leker til alvorlige ting

3D-printere, hvor produkter enkelt lages, er allerede i bruk, men hovedsakelig for utskrift på plast. Til nå har leker og modeller vært produkter av høyeste nivå av avansert «trykk», men foreløpig av et materiale som ikke har kunnet brukes i industrien.

Nå mener den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at 3D-printing er fremtiden, ikke bare for romforskning, men for å få Europa ut av den økonomiske krisen.

– Vi ønsker å lage de beste komponentene i verden, sier David Jarvis, ESA-prosjektleder, til NRK.no.

– Det er mye å hente på denne avanserte teknologien, man kan designe på helt nye måter, bruke helt nye materialer og rett og slett lage avanserte komponenter som man ikke får til på annen måte.

Produktene han og noen av toppforskerne og lederne innen 3D-printing viser oss er små, men imponerende i design. Lag etter lag blir det smeltede metallet «skrevet» i henhold til tegningene generert fra dataene, for til slutt å bli perfeksjonert.

– Industrien i Europa har gått gjennom enorme vanskeligheter de siste sju-åtte årene, sier Jarvis. -Industriproduksjonen i vår del av verden har dessverre gått ned over tid, myndigheter har sett mer på tjenestesektoren, men nå må økonomien tilbake i balanse, og derfor trenger vi høyteknologisk produksjon. Dette er en av tingene som vil få oss ut av resesjonen.

Titan gikk videre på vingen

Et svært ettertraktet metall på grunn av sin lave vekt er titan. Den er sterk som stål, men veier mindre enn halvparten. Titan produseres blant annet i Sør-Norge og derfor er selskapet Norsk Titanium en viktig aktør, sier David Jarvis fra ESA.

-De har en helt sentral rolle og har vært aktive i flere år. Titan er helt avgjørende for luftfart, romfart, forsvar og til og med offshore.
Bedriften ligger perfekt til i Sør-Norge, hvor det er en åre av titan, og du er en selvstendig paneldeltaker du organiserte for verdenspressen.

Hilde Løken Larsen, som leder selskapets forskning og utvikling, viser stolt frem selskapets produksjon av flykomponenter. Det norske selskapet er praktisk talt det eneste i Europa som har spesialisert seg på denne produksjonen.

– Denne teknologien gjør at vi kan spare mye materiale i prosessen. For å lage en flytende del fjernes vanligvis 90 prosent av utgangsmaterialet gjennom mekanisk bearbeiding, mens det i dette tilfellet brukes en mengde svært nær det som faktisk trengs. På denne måten sparer du mye materiale, energi og selvsagt kostnader.

Meget robuste materialer

Men andre materialer brukes også til 3D-printing. Wolfram ligner på titan, et grunnleggende grunnstoff, og utvinnes i blant annet Portugal og Østerrike, mens de store produsentene er utenfor Europa.

Wolfram brukes vanligvis til lyspærefilamenter, men det er også veldig interessant for romfart da det tåler svært høye temperaturer.

Jonathan Meyer, i EADS Innovation Works, viser NRK et lite metallstykke som passer i håndflaten, men i motsetning til titanprodukter er wolfram relativt tungt.

– Den biten du har i hånden nå tåler opptil 3000 grader, sier Meyer. -3000 grader er det varmeste du kan tenke deg innen industriell produksjon.
Etter fotograferingen skynder han seg å legge metallbiten trygt i kofferten.

Kappløpet til 3D

Slik presenterte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sin tillit til 3D-printeren og den eneste veien ut i verdensrommet. Men de er ikke helt alene om å tenke disse tankene. Allerede i 2011 rapporterte den amerikanske giganten General Electric at de hadde brukt denne teknologien i jetmotorer.

I sommer bekreftet den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA at de har testet en 3D-generert rakettdel og Kina vil også bruke teknologien i sin flyproduksjon.

Tilhengere av det europeiske prosjektet er imidlertid raskt ute med å påpeke at de også er med, og har vært det siden januar. Det er allerede bygget fabrikker i Norge, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia med mål om begge å starte storskala produksjon.

De vant i møllen, i 3D-møllen.