Historie

Høsten 1979 tok Drammen Arbeiderpartis kvinnegruppe initiativet til et møte for å starte opp et krisesenter i Drammen. Andre politiske kvinnegrupper, Sanitetsforening og husmorlag ble invitert. Oppslutningen var enorm, mange fikk ikke sitteplass! Det ble dannet en komité som skulle jobbe videre med saken.
Navnet var en hyllest til Betzy Kjelsberg.  
 
Økonomi:
Det ble søkt kommunen om et lån til oppstart, men Drammen Kommune på lik linje med de fleste kommuner i landet på den tiden mente at ikke var behov for et slikt tilbud i Drammen. Vold i nære relasjoner var ikke et problem oppe på den politiske agendaen.
komiteen tok da opp et privat lån i bank, og stilte selv som garantister. Det ble spedd på inntektene med foredrag, gaver og ved at frivillige satt som bingovakter.
 
Etter hvert ble det gitt støtte fra Drammen kommune, og andre kommuner knyttet seg til. Staten tok og ansvar, ført 60/ 40 % prosent fordeling stat/kommune, så 80/20 %.
 
Huset:
Buskerud fylke lånte ut hus mot at kvinnene pusset opp og satte det i stand.
Damene stilte opp og møblerte, og malte. Godt samarbeid med lokalavisene gjorde at Betzy krisesenter ble fort kjent, mange privatpersoner og firmaer bidro også med gaver. Innbyggerne Betzy krisesenter tilbyr tjenester til, har fortsatt å støtte senteret med gaver.
 
I januar 1980 åpnet Betzy krisesenter sine dører som nr. tre i Norge.
Etter hvert ble huset for lite med bare fire soverom, som det da ofte måtte bo flere kvinner sammen på. Så i 1991 flyttet de inn i et hus med 10 soverom. Som er der Betzy krisesenter ligger i dag.
 
Personalet:
De første årene var det ingen lønnet stilling, alt var basert på frivillighet. Drøyt 100 vaktene fortsatte uten noen form for godtgjørelse i flere år. Men etter hvert fikk Betzy en 50% lønnet kontorstilling.
 
Foreningen Betzy som har drevet krisesentret i 30 år har besluttet å videreføre arbeidet sitt som en støtteforening til det kommunale krisesentret. De ønsker å kunne tilby krisesentret årlige støttebeløp til aktiviteter for beboerne.
 
 
 
 

Juni 2009 ble krisesenterloven vedtatt, og det ble bestemt at krisesentrene er et kommunalt ansvar og at de skal finansieres gjennom rammeoverføringene fra 1. januar 2011. Alle kommuner er nå pliktige til å være tilknyttet et krisesenter, og ha et tilbud til sine innbyggere. 8 kommuner har valgt å være med i dette samarbeidet. Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken, Nedre - Eiker og Øvre - Eiker. Det ble våren 2010 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av disse kommunene som skulle se på nødvendige endringer for å oppfylle lovens krav.
I løpet av høsten 2010 vedtok kommunene samarbeidet og budsjettrammen for det nye krisesenteret. Det er etablert et styre bestående representanter fra alle eierkommunene. Lier kommune har styreledervervet og Drammen kommune nestledervervet.
 
Et av disse var at det skal være fast ansatte med kompetanse.
Fra og med 1. oktober 2010 ble det kun fast ansatte ved Betzy krisesenter. Og fra 1.1. 2011 er alle ansatt i Drammen kommune. De ansatte består både av tidligere frivillige og nyansatte. Ca. 50/50. Alle har deltatt på krisesenterskolen, og Betzy dekker nå alle relevante faggrupper. Kommunene valgte i planleggingsarbeidet å styrke bemanningen ved Betzy og sette kvalifikasjonskrav for å møte lovens krav og dagens utfordringer. På dagtid utføres samtaler med primærkontakter med sosionomutdanning.
Betzy har utviklet seg til å bli et av de sentrene i landet med høyest kompetanse på våre nye landsmenn, noe som passer området Betzy ligger i. Blant de ansatte dekker Betzy derfor 8 språk.
Den første mannlige ansatte er en barneaktivitør. Det er en ny stilling som viser at kommunene har ønsket økt fokus på barna som en selvstendig brukergruppe, med egne behov på krisesentrene.
For å gi den nye gruppen voldsutsatte menn et godt tilbud har ansatte ved Betzy som de første i landet vært på opplæring hos REFORM i Oslo.
 
Brukergruppen har utviklet seg til å bli en mer kompleks gruppe. Betzy har ca 70 % med minoritetsbakgrunn, de er fra alle samfunnets lag, i alle aldre og fra 2010 har også menn usatt for vold i nære relasjoner et tilbud ved Betzy. ( ikke i samme bygg). Det samarbeides tett med andre offentlige hjelpetilbud for å gi både beboere og dagbrukere et godt og helhetlig tilbud.
Med NAV og Barnevern er det satt i gang samarbeidsarenaer for å utvikle bedre rutiner for samhandlingen mellom krisesenteret og disse instansene.
Det er satt inn alle støttesystemer fra kommunenes side, personsensitive opplysninger og dokumentasjon er sikret trygge rammer i datalagringssystemer som oppfyller alle lovens krav.  For å sikre trygg transport av brukere er det skaffet til veie leasingbil.
Det er under utvikling nye websider som er kjønnsnøytrale, og tilpasset både mennesker med synshemninger, og nye landsmenn som ikke leser norsk enda.
 
Kommunene har vært sitt ansvar bevist og jobber med at Betzy skal bli bedre og bedre. Der mange andre krisesentre i Norge i dag sliter med omlegging som følge av loven, har samarbeidet mellom personalet på krisesentret og kommunene hatt brukernes beste i fokus. Og hvordan vi sammen kan bygge fremtidens krisesenter.