Victor jobber som sykepleier i Norge – bortsett fra bedre lønn og mer fritid, er det en ting til som er bedre i Oslo enn i Åbo

Etter 14 år som anestesilege ved ortopedisk avdeling ved Turku universitetssentralsykehus var tiden inne. Beslutningen om å prøve noe annet hadde brygget i noen år og nådde et febernivå da helsekrisen eskalerte i vår.

– I forhold til sykepleiestriden ble det bemerket at sykepleiernes arbeid verdsettes og at finnene mener vi bør få bedre betalt. Men beslutningstakerne, de vil ikke gi oss mer lønn, oppsummerer han Victor Ekholm.

Ekholm bor i S:t Karins og sier han trives med arbeidsfellesskapet og å jobbe på ÅUCS. Men det er et par store «men».

– For det første får vi konsekvent flere jobber men ikke mer lønn. For det andre, som sykepleier i Finland, har du nådd toppen av din karriere veldig raskt.

Dårlig lønn og liten mulighet for avansement. Du kan egentlig ikke kalle det en spore.

Privat
Spesialsykepleiere er ettertraktet i Norge. Den norske arbeidsgiveren tilbyr reiser mellom Finland og Norge og overnatting i Oslo.

For ti år siden jobbet Ekholm et par måneder på Rikshospitalet i Oslo og i vår fikk han høre om jobb direkte på sykehuset, uten å gå gjennom et bemanningsselskap.

Nå jobber hun to uker som anestesilege i Oslo og har så to uker fri og er hjemme i St. Karins. I tillegg til god lønn betaler den norske arbeidsgiveren for Ekholms reiser mellom Finland og Norge og overnatting i Oslo.

Som natt og dag oppsummerer Ekholm forskjellene mellom landene.

Det er ikke bare lønnen som er avgjørende

Lønn er én ting. Som anestesilege kan Ekholm tjene like mye på en uke som på en måned i Finland.

I Norge er arbeidsuken også kortere, det vil si 35,5 timer, og for alle timer utover 35,5 timer betaler arbeidsgiver dobbel lønn.

Personalet er en annen sak. På postoperativ avdeling hvor Ekholm jobber tar han seg av inntil 1-2 pasienter samtidig. I Finland vil antallet være minst det dobbelte på grunn av færre menneskelige ressurser.

– Med færre pasienter å ta hånd om føler jeg nå at jeg kan gjøre jobben min ordentlig og godt, sier Ekholm.

Og det at Ekholm kan ta seg av sine pasienter, setter pasientene selvsagt pris på. Men takknemlighet er også det som ifølge Ekholm gjennomsyrer en arbeidsgivers holdning til ansatte.

Du betaler godt, lar personalet faktorisere jobbskift og sørger for at det er nok assistenter på stedet slik at alle får tid til å gjøre jobben sin skikkelig.

Finland mangler standardisert opplæring for spesialsykepleiere

En annen forskjell Ekholm ønsker å fremheve er utdanning. I Norge kan sykepleiere spesialisere seg ved å ta ytterligere ett og et halvt års kurs etter grunnutdanning. Spesialiseringen omfatter lønnet, praktisk arbeid ved undervisningssykehus, men også teoretiske studier og et avsluttende prosjekt.

I Finland er standardisert opplæring for spesialsykepleiere avskaffet. Det betyr at de som for eksempel ønsker å bli anestesisykepleiere eller operasjonssykepleiere får sin opplæring på jobb. Alle arbeidsplasser har derfor et eget opplæringssystem og arbeidsgiver bestemmer når sykepleieren er ferdig spesialisert.

– Med standardisert utdanning kan du stole på og til og med forvente at den dyktige personen faktisk vet hva de driver med og kan de samme tingene som andre som har gått gjennom samme utdanning, sier Ekholm, som mener Finland bør følge Norges og Norges eksempel. systematisere utdanning.

Helsekonflikten er løst, men krisen fortsetter

Når det er på tide å avslutte intervjuet kommer Ekholm hjem for å lage litt pølsesuppe til søsknene, og før det er på tide å hente minstemann fra barnehagen og eldste fra skolen, får han kanskje tid til en tur i bassenget.

Friukene hjemme gjør at han kan fokusere hundre prosent på å ta vare på hjemmet og familien. Det føles bra, sier Ekholm.

Ordningen ligner det tusenvis av sjøfolk og ansatte om bord på passasjerferger er vant til og kanskje noe som også vil bli hverdagen for finsk helsepersonell. Hvis det ikke er endringer, altså.

Pleiernes rettssaker ble avsluttet i begynnelsen av oktober da det ble avtalt lønnsøkninger for pleierne. Men vil arbeidsforholdene endres så mye at de stopper omsorgsflyktningen til andre land og andre sektorer?

– Jeg vet ikke, det gjenstår å se. Det er fortsatt en skarp bemanningsmangel og hele lønnssystemet bør gjennomgås. Ferdigheter og utdanning skal gjenspeiles i lønn, ikke bare alder og arbeidserfaring, sier Ekholm, og legger til at verdsettelse for omsorgspersoner må sees konkret. Ellers har det ingen mening.

Retting 28.10 kl. 9:48: Seksjon for personalstørrelse oppdatert med Ekholms hånd hvis maks 1-2 pasienter samtidig, ikke per dag.

Interessert i lese andre artikler ÅU? Den første måneden kun € 1,00! Klikk her.

Del artikkelen

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *