Kommuner og regioner har liten kontroll over velferdsmilliardene. Og det er mye penger. Over 150 milliarder dollar går årlig til et bredt spekter av aktiviteter, som barnepass, eldreomsorg, utdanning og barnepass.

Det kriminalforebyggende rådet, Brå, har sett nærmere på hvordan kontrollsystemene og oppfølgingen ser ut i svenske kommuner og regioner. Hovedpoenget er at det er alvorlige mangler.

– Det mest effektive tiltaket mot velferdskriminalitet er å aldri gi tilgang til markedet til useriøse aktører. Men det trengs også bedre oppfølging av aktører innenfor systemet. I dag går oppfølgingen av kommuner og regioner sjelden utover å ta tak i brå avvik og grelle feil, sier Brå-etterforsker Henrik Angerbrandt i en pressemelding.

Krav til tillatelse

For å stoppe useriøse spillere ønsker Brå å se et tillatelseskrav for flere bedrifter i dag. Så andre ville blitt ekskludert i en første fase.

Men det er ikke nok at det kreves tillatelse. Det kom frem i Arbetets och Kommunalarbetarens anmeldelse av bedrageri i hjemmetjenesten i fjor.

Fra 2019 kreves det tillatelse for å drive hjemmetjenestevirksomhet. Gjennomgangen viste imidlertid blant annet at minst 20 virksomheter har fått tillatelse til å yte hjemmetjenester fra Ivo, til tross for at det tidligere er avdekket at representantene har jukset.

Derfor må også kommuner og regioner ha egne utviklede systemer for kontroll og oppfølging.

Fusk i en kommune

Et annet problem er at hver kommune og region har egne markeder for kjøp av velferdstjenester. Det betyr at useriøse selskaper som blir utvist til en kommune kan fortsette å drive virksomhet i en annen. Noe som også kom frem i anmeldelsen til Arbetet og Kommunalarbetaren.

Brå sin rapport slår også fast at det er store forskjeller mellom ulike kommuner og regioner, både i mengde innkjøpte tjenester og i måten oppfølging og kontroll gjennomføres på.

«Vanskelig å identifisere de kriminelle aktørene»

Men den litt dystre konklusjonen er at: «Uavhengig av metodene har de imidlertid vanskelig for å identifisere de kriminelle aktørene som er aktive i velferdsstaten».

– Velferdskriminalitet rammer ikke bare kommuner og regioner økonomisk. Det går også ut over folk som er rammet at de får mindre hjelp enn de trenger og blir utsatt for dårlig, eller direkte skadelig, omsorg og omsorg, sier Brå-forsker Johanna Skinnari i pressemeldingen.

Rapporten inneholder en rekke foreslåtte tiltak som tar sikte på å gi bedre vilkår for tilgang til velferdskriminalitet, bl.a.

• Plikt til å få tillatelse for flere aktiviteter.
• Kommuner og regioner bør øke ressursene for å følge opp avtaler og betingelser.
• Økt kompetanse i å tolke bedrifters økonomiske forhold.
• Større deling av informasjon mellom kommuner, regioner og myndigheter.
• Et nasjonalt register over kommuner og regioner selskapene opererer i.