Er det på tide med en ny type musikkshow, med mer fokus på håndverk og mindre på idolskaping? MIs Christel Valsinger så første episode av Songland, som har premiere på SVT fredag.

I løpet av begynnelsen av 2000-tallet oppsto flere TV-konsepter, alle rettet mot å blåse opp nye popstjerner: Popkjendiser (2001-2002), Fame fabrikk (2002-2005) og Idol (2004-2011, 2013-). Som var Idol på TV4, som har blitt det vinnende talentformatet, har vi kjent ham en stund. Bortsett fra et par år fri, når du programmerer som StemmenOG X-faktoren har blitt testet i svenske versjoner (men ikke fornyet), har programmet blitt styrket år etter år.

Nøyaktig Idol bli leder er ikke så rart. Programmet kunne appellere til et mye større publikum enn sine forgjengere, takket være et profilert dommerpanel, kjente hits i stedet for nyskrevet musikk og et tydelig fokus på artisten. Sammen med en stemmeprosess i sanntid var det en veldig morsom fredag.

Men hvordan føles et TV-konsept Idol nå ganske slitt og det kan være på tide med noe nytt.

Ideen TIL Den nye musikkserien fra SVT sangland kommer fra Dave Stewart (Eurythmics) og fremhever kildematerialet som ingen idol kan klare seg uten, nemlig sanger. Det kreative arbeidet bak en hit så langt har ikke blitt gitt mye på vanlige folk, og ærlig talt, kanskje de bare ikke brydde seg så mye.

Men etter hvert som konseptet om det «svenske låtskrivervidunderet» spredte seg, f.eks Massimo Martino har blitt en del av den svenske identiteten, kanskje er det på tide at TV-publikummet får vite den perfekte lengden på en introduksjon og viktigheten av pre-refrenget.

I hver episode av sangland en etablert svensk artist leter etter en ny sang å spille inn og gi ut. Fire nye låtskrivere kan sende inn hver sang til artisten, som velger ut tre til å jobbe med låtskriveren og produsentene Charles Falk, Nei OG Elias Capari – som er til stede i hver episode. Til slutt velger artisten en vinnerlåt, som slippes etter showet. De deltakende artistene er i løpet av våren Oscar Zia, Jireel, Cherrie, Cornelia Jacobs, Titiyo OG LA MERKE TIL. Så store navn.

Men hvordan lager man egentlig TV-underholdning fra låtskriving? Bare følg en singer-songwriter på Instagram for å innse at det er et ikke-visuelt yrke. Vi snakker bilde på bilde av en produsents skuldre foran en skjerm med spor eller en topliner foran en mikrofon med tekstutkast på mobiltelefonen. Alternativt det samme på video, men uten lyd. Magi kan skapes her og der, men det er ikke synlig.

I sangland problemet ble løst ved å la låtskrivere synge sangen sin live foran artisten og produsentene. Det virker litt bakvendt at låtskrivere som (kanskje) har gitt opp på artistens spor fortsatt skal opptre, selv om det er gjort lavmælt og uten publikum i stedet. I showet sier Nea også hva du synes, det er ikke slik du vanligvis pitcher en sang.

Men samtidig illustreres noe sant, at låtskriveren må våge seg ut av kokongen sin og vise frem musikken sin hvis noe skal skje med ham. Det ser skjørt ut og gir litt mot.

Det blir rarere når låtskrivere da lengre once vil opptre med sangene, i den nye versjonen, som artisten har jobbet med.

I beste fall hjelper det å tydeliggjøre for seerne hvordan en sang kan utvikle seg, hva en god produsent kan tilføre, hva essensen av en sang er, og hva artisten legger til. Jeg håper det, for jeg vil gjerne at dette programmet skal fly. Det føles så luksuriøst å høre Falk, Nea og Kapari identifisere delene av en sang som kan forbedres og utvikle den til sitt fulle potensial. Rollen som låtskriver fortjener høyere status, forfattere mye større anerkjennelse.

Etter den første episoden å dømme sangland ikke noe nytt Idol. Programmet retter seg mer mot de musikkinteresserte og mindre mot de som bare vil ha det gøy.

Men jeg vil selv fortsette å se.

Christel Valsinger