– Det er klart det er en lettelse at de har det bra og er trygge, sier Vitalik Gaponov.

Det er en vanlig hverdagskveld i Uppsala. I Fyrishovsbadet leder den 46 år gamle treneren – som han alltid gjør – kveldens treninger.

Men i Gaponovs liv har ingenting egentlig vært som vanlig siden natt til onsdag 23. og torsdag 24. februar.

Så ble han nådd av nyheten om at Russland hadde invadert Ukraina, landet hvor han ble født og oppvokst og hvor han bodde til 2006. Og landet hvor foreldrene hans, far Valentin, 71, og mor Ludmila, 69, hennes 10 år. -gamlesøster Ganna, var der da invasjonen var et faktum.

«Et sted hadde man en følelse av at noe kom til å skje, men de fleste av oss trodde ikke det kom til å skje på denne måten,» sier Vitalik Gaponov.

– Det var akkurat som i 1941. I nattens mulm og mørke fløy jagerfly over landet og begynte å slippe bomber over storbyer.

I Ukraina Svømming er en populær sport.

– Ja, det er en ganske stor sport der. I Kharkiv har vi for eksempel fire 50-metersbasseng og ti-tolv 25-metersbassenger, sier Vitalik Gaponov.

-Dessverre møtte vårt kuleste basseng et 50m basseng tidligere denne uken. Det var ingen store eksplosjoner eller branner, men den traff selve taket, så den kan ikke være i drift særlig lenge.

Det var i den puljen at de ukrainske mesterskapene og verdenscupkonkurransene ville blitt avgjort denne uken hvis invasjonen ikke hadde skjedd.

Når de fleste av de store idrettsforbundene har valgt å forhindre deltakelse av utøvere fra Russland og Hviterussland, det internasjonale svømmeforbundet Fina har valgt å la dem delta, men under nøytralt flagg.

En avgjørelse som Gaponov er kritisk til.

– Jeg tror de tankene er en fiasko. Jeg har vanskelig for å se hvordan deltakere fra andre land skal akseptere at russiske svømmere er med, sier han bestemt.

– I denne situasjonen tror jeg ikke det går an å være nøytral, men man må vise tydelig hvor man er.

Hjemme i Kharkiv Vitalik Gaponovs far Valentin oppholdt seg ved bassenget onsdag 23. februar, som vanlig.

Etter et helt liv med svømming var det her den 71 år gamle treneren hadde det mest moro.

– Pappa jobbet som trener samme sted i 44 år, forteller sønnen.

Det er nå svært usikkert om far Valentin møter svømmerne sine igjen.

Når DN har en første kontakt med Vitalik Gaponov mandag, høres bekymringen tydelig i stemmen til Uppsala-sjefen.

– Kharkiv ble hardt rammet av bombingen. Det har ikke vært mange bakkekamper, men slagmarken har alltid fløyet over byen. Det var litt skummelt om du sier det, sier han.

Dagen etter er det mer lettelse enn angst i stemmen hennes. Så fikk han nyheten om at faren, moren og søsteren Ganna Gaponova hadde ankommet Romania.

Da Vitalik fulgte i farens fotspor og satset på svømming, fulgte søsteren i morens fotspor og valgte ping pong. Han deltok forresten i fjor sommers OL i Tokyo.

Den første dette Den ukrainske landslagssvømmeren Vitalik Gaponovs reise fra Kharkiv i Ukraina til Sverige startet uventet med et treneroppdrag for en pingpongspiller.

46-åringen kommer fra en ekte idrettsfamilie hvor ikke bare pappa Valentin jobbet i sportens verden. Hans mor Ludmila var også en trener, men av ping pong.

I mange år kombinerte Vitalik Gaponov de to idrettene før han valgte å fokusere utelukkende på svømming.

Da hans aktive karriere tok slutt, bestemte han seg for å utdanne seg til trener. Som et av sine første treneroppdrag hjalp han moren sin med å trene pingpongspillere som satset mot Paralympics.

Denne spurte ham igjen gjennom en svensk venn om han kunne tenke seg å komme til Sverige i løpet av sommeren og trene vennens søster som satt i rullestol.

Det var en sommer flere somre på rad og i 2006 flyttet Vitalik Gaponov til Sverige. Da han lærte svensk begynte han å jobbe som svømmetrener i Västervik.

Trenerreisen hans fortsatte i både Norge og Danmark før han i 2013 ble ansatt som hovedtrener for Uppsala svømmeklubb.

Til tross for all uroen og angsten de siste ukene, fortsatte han å trene som vanlig.

– Det var deilig å ha noe annet å tenke på. Det ga meg ny energi, sier Vitalik Gaponov.