Närhelsan Hjo Helsesenter, høsten 2023.

Helsesenteret Närhälsan Hjo ligger så nær innsjøen Vättern at legene ofte tar en dukkert fra den nærliggende brygga på varme sommerdager. I korridoren på mottaksrommene står det siste tilskuddet til legegruppen, den tyske anestesilegen Anna Häge, sammen med operasjonsdirektør Magnus Rosén. I juli flyttet hun og familien, ektemannen og to døtre på 11 og 13 år fra millionærenes tyske by Hamburg til et landsted i Skaraborg.

– Det var mannen min sin feil, svarer på spørsmålet om hvorfor de valgte en fremtid i et land de ikke har noen tilknytning til og hvor de før bare hadde passert med bil.

– Elsker å jakte, fortsetter og smiler bredt.

Utgangspunktet var en annonse i den tyske ekvivalenten til Läkartidningen. Talen, i motsetning til den formelle tyske tonen, var direkte. Det lovet vakker natur og et rikt friluftsliv med jakt og fiske kombinert med et interessant yrke som distriktslege i Sverige. Anna Häges far, en allmennlege, informerte datteren. Hun var ny anestesilege, men hadde begynt å tenke på å skifte vei og bli allmennlege som faren. Og ektemannen Fabian drømte om å bo på landsbygda.

– Her kan du jakte, sa jeg og viste ham annonsen. «Fortsett», svarte hun, sier Anna Häge.

Som barn bodde hun selv et år i Norge, dit familien flyttet fordi faren fikk jobb som distriktslege.

– Jeg tenkte: «Hvorfor ikke prøve et nytt land?» Jeg synes det er en god opplevelse for barn, selv om det er vanskelig i starten.

30 minutter etter å ha sendt svaret på annonsen ringte distriktslegen Stefan Schettler, også han hjemmehørende i Tyskland. I tillegg til stillingen som distriktslege i Hjo er han legekonsulent ved Närhälsan Östra Skaraborg og har ansvar for medisinsk enhet for Hjo og to andre helsestasjoner. Han foreslo at Anna Häge skulle ta med familien til Hjo over sommeren for å få en følelse av stedet og bli med ham en dag eller to for å få bedre innblikk i arbeidet på helsestasjonen.

– Jeg følte umiddelbart at det var snille og greie folk som jobbet her. De er alle veldig tålmodige med meg. Det er fin stemning og folk hjelper hverandre, sier Anna Häge.

Et år senere flyttet familien. De har bodd på landet utenfor Hjo i et par måneder, og barna har begynt på svensk skole.

– Det gikk bra. Men vi har fortsatt huset vårt i Hamburg, så vi kan reise tilbake dit hvis det ikke går. Jeg tror det er viktig for barn å vite at denne muligheten finnes, sier Anna Häge, som begynte å jobbe på helsestasjonen i august, samtidig som hun studerte svensk med privatlærer.

Ektemannen er elektroingeniør og jobber eksternt.

– Han kjøpte allerede en «pickup» og dro på jakt med Magnus, sier Anna Häge på lettfattelig svensk blandet med noen norske ord.

Magnus Rosén er imponert over hvor raskt hun klarte å lære seg det nye språket.

– Så langt har ingen pasient sagt at de ikke forstår det.

Det nye livet i Sverige har ikke medført noen store kultursammenstøt, selv om det er forskjeller i måten omsorgen er strukturert på. I Sverige er det mer basert på teamarbeid og sykepleiere tar på seg mer ansvar enn i Tyskland. Anna Häge mener også at pasienter i Sverige bør ta mer personlig ansvar for sin omsorg.

– Vi kommer begge fra Nord-Tyskland. For en nordtysk er nok kulturkollisjonen større mot Bayern enn mot Sverige, sier Stefan Schettler leende. Selv flyttet han til Sverige fra Tyskland for tjue år siden på grunn av sin store interesse for fiske.

Hjo helsesenter har allerede rekruttert utenlandske leger, blant annet gjennom målrettede investeringer i Spania. Men så ble dette gjort gjennom rekrutteringsselskaper eller sentralt gjennom regionens HR-funksjon. Noen ganger dukker det også opp spontane søknader. Nylig henvendte en erfaren gastroenterolog fra Spania seg til Hjo. Legeteamet besto av maksimalt 13 personer
ulike nasjonaliteter. I dag er seks land representert: Tyskland, Polen, Russland, Palestina, Spania og Syria.

– Svensk helsevesen kan ikke overleve uten utenlandsk rekruttering. Målet er å finne faste leger. Hvis vi finner noen som vil flytte hit, blir det kontinuitet, og kontinuitet er ekstremt viktig for oss, sier Magnus Rosén og legger til:

– Vi er en internasjonal arbeidsplass, spesielt i medisinsk gruppe. Vi bærer den med stolthet. Men det er slik mange helsestasjoner ser det, og for oss er det noe naturlig.

Närhälsans investering i Tyskland kom i stand takket være Stefan Schettler. «Vi kunne reise til Tyskland», foreslo han under et møte med de tre direktørene ved helsestasjonen på østre Skaraborg. Helsestasjonene slet med legemangel og hadde vanskeligheter med å finne gode vikarleger. Etter godkjenning fra HR laget Stefan Schettler annonsen som ble publisert i den tyske avisen. Legenes lønn er høyere i Tyskland, men den svenske naturen tiltrekker seg mange tyskere. Derfor valgte han å fremheve det.

Interesserte leger fikk tilbud om å møte Stefan Schettler og Magnus Rosén på en rekrutteringsmesse i Bremen. Der møtte de 15 leger. 9 av dem kom til Sverige og lyttet en eller to dager sammen med Stefan Schettler. Dette førte til minst to faste jobber. I tillegg til Anne Häge vil også en tysk spesialist i allmennmedisin begynne å jobbe ved Närhälsan helsesenter i Tibro til høsten. En tredje legespesialist har sagt at han er interessert i en stilling i Tibro, men har ennå ikke signert kontrakten.

– Vi er utrolig fornøyde. Vi sa at rekrutteringsturen bare er lønnsom om vi får kontrakt, sier Stefan Schettler.

At den fungerte som en slags døråpner beskriver de som en viktig del av suksessen.

– Som tysk kan han fortelle deg på tysk hvordan det er å jobbe som lege på et helsesenter i Sverige. Han er også en ekstremt kompetent distriktslege, sier Magnus Rosén.

– Det blir veldig konkret når de kan ta på seg arbeidstøyet og følge med på mottak. Selv om du ikke forstår hva som blir sagt, kan du kjenne arbeidsatmosfæren, legger Stefan Schettler til.

Fleksibilitet og tålmodighet må også til for å lykkes, sier de.

– Mange leger lurer på hvor raskt vi ønsker å høre fra dem. Da pleier jeg å svare at det er viktigere at vi finner den rette personen og at de ser en mulig fremtid her. Det spiller ingen rolle om det tar ett år eller et og et halvt år. Vi tenker langsiktig, sier Stefan Schettler. Han legger til:

— Det er ikke rimelig å forvente at noen flytter innen seks måneder. Alt tar tid. Det er desto vanskeligere jo mer forankret legen er. I Tyskland har mange allmennleger sin egen praksis og faste kontrakter å betale. Da må partneren slå seg til ro, barna må gå på skolen…

Helsestasjonen gir, sammen med regionens personalenhet, hjelp til alt fra språkinnsats, bolig, skole og arbeid til partnerledelse. I Västra Götalandsregionen er det også et spesielt introduksjonsprogram, PLUS-programmet, for utenlandske leger, som inkluderer informasjon om hvordan helsevesenet fungerer og også dekker relevante standarder og lover i Sverige.

– Det er mange «praktiske» og praktiske ting å løse. I Annas tilfelle hjalp vi henne for eksempel når det var problemer fordi megleren ikke hadde særlig tillit til en tysk bank, sier Magnus Rosén.

For den enkelte lege tar det tid å komme dit. Overgangen er stor. Tiden det tar å lære svensk, for eksempel, varierer fra person til person. Mange går seg vill, føler seg utilstrekkelige og trenger veiledning.

– Du har en inkonsekvent tunge og mangler nettverk. Alle som kommer til Sverige er ambisiøse og kan nesten bli litt knust i starten. Vi pleier å si at det vanligvis tar to år å finne sin plass som svensk distriktslege, sier Stefan Schettler.

I dag er staben mer stabil. Men Hjo helsestasjon trenger fortsatt to spesialister og ansetter jevnlig en vikar, mens en pensjonert lege fortsetter å kompensere for deltidsansatte.

– Vi har ikke planlagt noen nye rekrutteringsturer til Tyskland. Men det kan sikkert bli flere, sier Magnus Rosén.

Les også: HR-spesialister er i ferd med å gjøre det rekruttere leger i utlandet