Bare 3 % av svenskene prioriterer klima når de handler, ifølge årets Vegocracy Report. Ifølge rapporten ligger feilen imidlertid ikke bare hos forbrukerne, men også hos kommunikasjon og kunnskap.

Maten vi spiser representerer 20-30 prosent av globale karbondioksidutslipp. En En svensk lunsj eller middag har en gjennomsnittlig klimapåvirkning på 1,8 kilo CO2e, som er langt unna FN-målet på 0,8 kilo. Til tross for dette er det ifølge årets funn få svensker som velger klimavennlig mat Vegokrati-rapport av Picadeli.

Det vi legger på tallerkenene våre spiller en stor rolle i klimafotavtrykket vårt. Derfor er det spesielt relevant at vi i årets Vegocracy Report lot klimaspørsmålet stå i sentrum. Og innsiktene er fantastiske. De demonstrerer at alle vi i matindustrien må handle! Det handler om alt fra å holde kostnader til å gi tydelig informasjon. Annenhver svenske ville valgt mer bærekraftig mat hvis det var tydeligere merking av hva som faktisk er bærekraftig. Jeg ser det som en invitasjon! sier David von Laskowski, administrerende direktør, Picadeli i ett pressemelding.

Kostnad, smak og helse er viktigere enn klima

Ifølge rapporten, som er basert på kostholdsvaner i syv land, var kostnad, smak og helse viktigere enn klimapåvirkning i matvalg. Resultatene viser at 64 % av svenskene ville spist mer bærekraftig hvis det var billigere, noe som viser at dette er et økonomisk problem.

Videre svarte 60 % at de velger mat basert på smak og 12 % er påvirket av matens sunnhet. Klimahensyn kommer relativt lavt i prioriteringsrekkefølgen, kun tre prosent svarer at de prioriterer klima.

Tydeligere merking kan ha innvirkning

At svenskene nedprioriterer klima er deprimerende, men det er samtidig en mulighet blant resultatene. Denne muligheten dreier seg om bedre kommunikasjon i form av tydeligere merking av de beste matvarene fra et bærekraftssynspunkt.

Vegocracy-rapporten viser at én av to svensker ville valgt mer bærekraftig mat dersom det var tydeligere merking av hva som faktisk er bærekraftig.

Dette minner om den ferske studien av svenske forbrukere der de sammenlignet markedsføringskampanjer for økologisk mat med faktisk salg av økologiske produkter. Resultatene viser at organiske salgskurver sporer organiske kampanjer, med et lite etterslep.

Økt kunnskapsnivå en annen mulighet

I tillegg til at bedre kommunikasjon vil kunne øke interessen for bærekraftig mat, viser Vegocracy-rapporten at forbrukerne har liten forståelse for hva som er et klima-bærekraftig måltid. Bare 17 prosent av svenskene vet at et måltid trenger å slippe ut mindre enn 0,8 kg CO2e for å være klimabærekraftig, mens 72 prosent ikke vet hvor grensen går.

Dette viser at det i tillegg til tydeligere kommunikasjon er et stort behov for mer utdanning og bevissthet om hvordan maten vi spiser påvirker klimaet. Det betyr også en mulighet til å påvirke forbrukere til å ta mer bærekraftige matvalg ved å øke kunnskapsnivået.