– Det følsomme økosystemet i Østersjøen er i alvorlig ubalanse. Det er nødmodus og det er på tide å sette på håndbremsen. Store spiselige fisker i Østersjøen, som torsk, størje og brisling, er nå på et alarmerende nivå. Å få havet og dets innbyggere tilbake på rett spor er avgjørende for sunne marine økosystemer og en bærekraftig økonomi, sier WWFs generalsekretær Gustaf Lind.

Vanskelig for stør, brisling og torsk fra Østersjøen, men grønn for brasmer

Flyndre, den vanligste fiskearten i Østersjøen og økosystemets drivkraft, er blitt et sorgbarn. Fisken er liten, blir tidligere kjønnsmoden og storsilden har gått ned i antall: det er en risiko for at arten lider samme skjebne som torsken i Østersjøen. Storskala tråling til havs tømmer bestandene. For høyt fisketrykk og redusert gytebiomasse gjorde at størjen fikk rødt lys i årets veiledning (tidligere gult).

– Når balansen i økosystemene blir forstyrret, risikerer arter og naturtyper å forsvinne. I tillegg til fiskepresset er havene også utsatt for mange andre trusler som klimaendringer, eutrofiering og utslipp av miljøfarlige stoffer, sier Inger Melander.

Østersjøbrislingen (hovedsakelig brukt til fiskemel) går også fra grønn til gul. Kvoter overskrides og forvaltningen er ineffektiv. Situasjonen for baltisk torsk er fortsatt negativ: arten forblir i rødt i Fiskeguiden. Bestanden er ekstremt liten og individene blir dårligere og dårligere. En av de få artene det ser lysere ut for er brasmer, som får grønt lys i år. Kunnskapen og databasen om tittelen har økt.

Strömming får rødt lys i årets Fiskguide. Illustrasjon SLU, Artdatabanken.

Rødt lys for norsk torsk og nordsjøreker

Barentshavet og Norskehavets torsk utsatt for tråling ender nå opp med rødt lys (tidligere gult).

Nordsjøreker fortsetter å ha rødt lys i Skagerrak, Kattegatt og Norskerenna. Dette skyldes overfiske og overfiske, redusert gytebestand og manglende kontroll.

Makrell i Nordøst-Atlanteren går fra grønn til gul, på grunn av for høyt fiskepress, feilrapportering og synkende biomasse. Selv vårgytende sild i Nordøst-Atlanteren, som er vanlig i våre sildekasser, ender opp med gult lys på grunn av for stort fiskepress. Det er lysest for brisling fanget med trål i Skagerrak, Kattegatt og Nordsjøen. Den skifter fra gul til grønn på grunn av redusert fiskedødelighet og økt forekomst av gytefisk.

Globalt har situasjonen forverret seg for gulfinnet tunfisk i Det indiske hav (Thunnus albacares), hvor alt fiske, uavhengig av fangstmetode, er forbudt. Det er anslått at bare 31 % av den opprinnelige beholdningen vil gjenstå. For de som vil spise tunfisk kan de velge skipjack-tunfisk (Katsuwonus pelamis) fra Det indiske hav, Atlanterhavet og enkelte deler av Stillehavet. Den lyser grønt hvis du fisker med snøre eller stang.

Globalt er i dag omtrent 93 % av alle kommersielle fiskebestander overfisket eller utnyttet til det ytterste.

Årets nykommer har grønt lys: den europeisk dyrkede kjempereken

Årets nykommer som får grønt lys i guiden er kjempereker (Penaeus vannamei) dyrket i terrestriske resirkuleringssystemer i Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Sveits.

– Den gode nyheten er at sik og flyndreegg importert fra deler av USAs store innsjøer nå får grønt lys, sier Inger Melander.

Gi opp fisk med rødt lys – kjøp grønt

Matkjeder, shoppere og restauranter kan bidra til mer bærekraftig forbruk ved å eliminere rødt lysende fiskearter og øke andelen grønt lys.

Svenskene spiser ca 12 kilo sjømat per person per år, som er 1-2 fiskemåltider per uke. Laks, sild, torsk og reker står for størstedelen av forbruket, med laks som mest populært. Andre vanlige arter inkluderer Alaska torsk, makrell, sei, regnbueørret og tunfisk.

Brasme får grønt lys i årets Fiskeguide. Foto: WWF

FAKTA: Fiskeguiden, WWFs forbrukerguide for fisk og skalldyr, er tilgjengelig digitalt og som app. Hjelp forbrukere, dagligvarebutikker og restauranter med å ta bærekraftige valg og bidra til WWFs arbeid for bærekraftige marine økosystemer og bærekraftige fiskerier.

Veilederen dekker 95 arter, hvorav 23 – eller én av fire – har grønt lys. Fem arter finnes kun på rødt lys: haien, rokken, ål, den argentinske røde sjøkrepsen og den svenske sjøkrepsen. Les hele fiskeguiden.

Kriteriene er: 1) Helse av fiskebestander 2) Kontroll og forvaltning 3) Fiskets påvirkning på økosystemet (habitat, marine arter, fangster og bifangster etc.) 4) Brudd på menneskerettighetene 5) Klimagassutslipp knyttet til fiske 6 ) Tilstedeværelse av spøkelsesnett og påvirkning av tap av fiskeredskaper.

For oppdrettsarter undersøkes fôrets opprinnelse, dyrking og miljøpåvirkning, samt effektiviteten av forvaltningen. Miljøgifter dekkes ikke.

Kjøring bruker trafikklys: Grønn (godt valg), gul (vær forsiktig) og rød (ikke gjør det). WWFs vurderinger og anbefalinger er basert på offentlig publisert vitenskapelig bevis.

Sertifiseringer som MSC, ASC og KRAV får ikke automatisk grønt lys og er uaktuelt. WWF anbefaler å velge først arten med grønt lys og deretter de sertifiserte fiskeproduktene.

Fakta: Sild (Clupea harengus) lever i Østersjøen og er samme art som sild. Forvaltningen foregår i fire områder: Bottenviken, selve Østersjøen, Rigabukta og Vest-Østersjøen. EU-kommisjonen støtter opphør av fiske- og rødspettefisket (høsten 2023) i selve Østersjøen og Bottenviken. Det foreslås videreført nullfiske etter torsk i den vestlige og østlige Østersjøen, slik tilfellet er for sildefisket i den vestlige Østersjøen. Svenske trålere fanger rundt 40 % av fangstene sine i kystområder (Hanö, Svealand eller Gävlebukter). Det er usikkerhet om hvordan fjerning av streamer påvirker torsken og dens utvinning. Torsken i Østersjøen fortsetter å avta i et bekymringsfullt tempo. I den østlige og større torskebestanden skjer reproduksjonen i mye mindre størrelse enn tidligere. Tilstanden for den vestlige torskebestanden er enda verre. Biomasse er langt under det biologisk bærekraftige nivået. Fisker man ulike deler av næringsnettet i havene, får man som regel uønskede effekter i økosystemet. Store rovfisker som torsk er viktige fordi de balanserer andre fiskearter og holder økosystemet i orden.

For kostholdsråd, mer informasjon på Livsmedelsverkets hjemmeside: https://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/mat-och-dryck/fisk-och-skaldjur

Matfisk (noen eksempler) Grønt lys: brasmer (svensk fiske) – Regnbue (svensk dyrking) – jeg venter (Barentshavet og Norskehavet – fisket med snurpenot) Blåskjell (Mytilus edulis) – dyrket for eksempel i Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, etc. Hopp over knekt (tunfisk) (Katsuwonus pelamis) fanget med snøre eller stang i Atlanterhavet, Det indiske hav eller noen deler av Stillehavet, østers dyrket i Frankrike Ferskvannskreps (oppdrettet kalkun) Brasme (svenske fiskerier Mälaren, Vänern og Østersjøen) Amerikansk sik og tungerogn, Havabbor (fanget med stang eller line i det nordøstlige Atlanterhavet)

Gult lys: Norsk oppdrettslaks – Hyse (f.eks. Barentshavet, Norskehavet (garn, line og Island) – Makrell (Nordøst-Atlanteren) – Brisling (Det Baltiske hav) Char – (svensk dyrking) Steinbit (Island) Sei av Alaska

Rødt lys: Torsk (Barentshavet og Norskehavet) – fisket med trålgarn – Nordsjøreker (Skagerrak, Kattegatt, Norskekanalen, svensk, dansk og norsk fiskeri) – Gulfinnet tunfisk fanget i Det indiske hav – Hopp over knekt (tunfisk) fanget i Det indiske hav (pose og nett) Østersjøsild (Det Baltiske hav) – Ål