Jeg deltok nylig på EHiN 2023, Norges største e-helsekonferanse. Debattemner i år tok for seg alt fra kunstig intelligens til velferdsteknologi og hvordan skape en mer bærekraftig helsetjeneste.

På konferanser som EHiN er det teknologisk optimisme som råder. Og det er ingen tvil om at for eksempel kunstig intelligens vil kunne lette det daglige arbeidet til helsepersonell. Den demografiske utviklingen, med stadig økning i antall eldre, gjør at vi må styre helsetjenesten annerledes. Gode ​​og effektive IT-verktøy er helt avgjørende. Jeg tror imidlertid vi legger for stor vekt på teknologi og digitalisering i troen på at dette vil redde oss fra utfordringene helsevesenet står overfor.

Siste gang vi har Få tak i gode eksempler på hvordan IT-prosjekter i helsetjenesten har gjort arbeidsdagen enklere for helsepersonell. Tvert imot. Mens den teknologiske utviklingen de siste tiårene har vært imponerende, er den også utfordrende Dessuten menneskelig kompetanse – intet mindre.

Dette er noe de ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim har følt på det siste året. Året var preget av introduksjonen av helseplattformen. Avissystemet, som skulle gjøre behandling av pasienter tryggere og arbeidshverdagen til ansatte bedre, har så langt bare bidratt til det motsatte.

Legeforeningen sendte nylig et brev til styret i Helse Midt-Norge hvor vi fremhevet vår bekymring. Et år etter introduksjonen er systemet fortsatt fulle av så mange feil at kvalitet og funksjonalitet totalt sett er langt under det du kan forvente. Situasjonen er kritisk. Legeforeningen er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø til ansatte, både på kort og lang sikt.

Hvis vi skal lykkes med å introdusere nye helseteknologier, er klinikkens involvering helt avgjørende. I diskusjonene jeg deltok under EHiN var det stor enighet om dette punktet og om behovet for tettere samarbeid mellom leger og utviklere. Sist men ikke minst er det viktig å spørre seg selv hvilket problem du har tenkt å løse. Å styrke det faglige miljøet innen klinisk informatikk i Norge og opprette flere stillinger for klinisk informatikk vil også ha stor betydning.

Mens gode IT-verktøy er viktig for at helsetjenesten vår skal lykkes i å møte fremtidens utfordringer, må den ikke bli et hvilested. Vi har ofte en overdreven tro på hvor mye tid helsepersonell kan spare ved å introdusere ny teknologi og sist, men ikke minst, på hvor mye tid ulike former for digitalisering faktisk sparer. Skal vi lykkes med å omstille helsevesenet for fremtidens utfordringer, må vi innse at IT er en av mange løsninger. Vi må ikke glemme andre investeringer som kan spare tid.