Siden slutten av 2015 har det pågått investeringer for å styrke kvinnehelse og utvikle omsorg spesielt rettet mot kvinner, spesielt barselomsorg. Helseanalysemyndigheten fikk i oppgave å evaluere investeringen ei hans sluttrapport fremhevet flere tegn på at helsevesenet har blitt tryggere siden den gang. Færre sykepleieskader er rapportert, antall dødfødsler har gått ned, og en lavere prosentandel kvinner lider av alvorlige strekkmerker. Men samtidig har andelen babyer med lav Apgar-score økt, og det samme har antallet akutte gjeninnmeldinger av mødre.

Myndigheten merker seg også indikasjoner på mer kunnskapsbasert omsorg, blant annet ettersom flere kvinner fikk støtte i frykt for fødsel og andre ble spurt om voldsutsetting og drikkevaner under svangerskapet.

Et problem er imidlertid at det ikke er mulig å fastslå om den positive utviklingen er en effekt av statlig satsing eller ikke, da satsingen i stor grad manglet målbare mål. Selv analysen av behandlinger og assistanse klarte ikke å følge tildelte midler, men kun telle antall intervensjoner, og kan derfor ikke vurdere hvor effektive eller relevante disse var.

Den statlige satsingen var basert på målet om lik helse og omfattet totalt 9,5 milliarder SEK til og med fjoråret. Totalt ble det gjennomført 1 660 intervensjoner i regionene, hvorav et stort antall gjelder svangerskapskjeden.

Omsorgs- og omsorgsanalysemyndigheten har også kartlagt fødselsomsorgspersonell i et annet forhold.

– Jordmødre som har med barsel å gjøre har omtrent 60 % av ubekvem arbeidstid og dette påvirker rekrutteringsforholdene. Spesielt høytiden er tøff: Resten av året administrerer klinikkene personalet godt, sier etterforsker Siri Ståhle i en pressemelding.