Etter 20 år i Oslo, blant annet som regiondirektør i en møbelbedrift, bestemte Eirin Holand seg for å returnere til Lierne, en kommune på grensen til Sverige. Her startet han en liten sjokoladefabrikk som snart skal bygges ut.

– Her i Lierne er det stor optimisme, sier Eirin Holand. For øyeblikket drives virksomheten kun av meg og noen vikarer, men jeg regner med å ansette snart.

Til tross for at Lierne er i et tynt befolket område, har Eirin Holand aldri nølt med å reise tilbake til hjembygda.

– Det var fantastiske år i Oslo som jeg ikke ville vært foruten. Men nå vil jeg tilbake til roen og naturens skjønnhet.

Det bor nesten 1400 mennesker i Lierne, omtrent halvparten av dem som bor i Sveriges minste kommune. Her er det politi og redningstjeneste, bibliotek, to svømmehaller, nybygd skole og nybygd idrettshall. Bystyret er også en av Liernes hjemvendte.

– Skal man satse på fremtiden, må det være en god skole, sier Bente Estil, kommunalråd i Lierne. I Norge synes jeg vi har en god regionalpolitikk der vi har valgt å satse også i små distriktskommuner. Det betyr at det er penger til gode kommunale tjenester også her.

På svensk side er butikkene stengt

På den andre siden av grensen, i Strömsund kommune i Jämtland, møter jeg Anna og Ulrik Jansson. Som mange andre innbyggere i Strömsund flyttet de herfra. De bor nå i Sundsvall og det samme gjør to av deres voksne barn. I løpet av de siste 60 årene har Strömsund kommune mistet mer enn halvparten av befolkningen.

– Her hadde vi blomsterbutikk og renholdsfirma, sier Anna Jansson. Det er noen år siden, men vi så hvordan det gikk.

– Forretninger som går i stykker på samlebåndet, kimer Ulrik Jansson inn.

– Da vi startet var det to butikker som solgte alt, fortsetter Anna. To blomsterbutikker, to sportsbutikker og så videre. Men da alle begynte å streike igjen, forsto vi at det ikke var noen fremtid her heller.

Autonomi og laveste priser i Norge

Lierne som blomstrer og Strömsund som folk forlater. Norge og Sverige har valgt helt ulike strategier for å få hele landet til å leve. Og ifølge forskere er det ikke bare oljepenger.

– Økonomien ville vært svakere, men prinsippene i norsk bygdepolitikk eksisterte lenge før vi fant olje, sier Katrine Rönningen, forskningsleder ved Norsk institutt for bygdeforskning.

– Alle tiltak vedtatt i Norge kunne også innføres i Sverige. Det handler om politisk vilje.

Forskerne trekker frem to viktige faktorer som skiller de to landene.

I Norge kontrollerer kommunene sine egne naturressurser. Det betyr at Lierne, som er en vannkraftkommune, kan beholde mye av inntektene fra energiproduksjonen.

I Strömsund, med 19 vannkraftdammer, går inntektene til staten og strømselskapene.

Og når Eirin Holand ansetter folk til sjokoladefabrikken sin, er arbeidsgiveravgiftene bare en brøkdel av Oslo, 5,5 %. I Strömsund, som i resten av Sverige, utgjør arbeidsgiveravgiften rundt 30 %.

Det norske prinsippet: hele landet skal befolkes

– Det betyr mye at arbeidsgiveravgiften er lav, sier Eirin Holand. Det betyr at kostnadene kan holdes lave for småbedrifter i spredtbygde strøk som ellers ville ha slitt med å klare seg.

– Differensiell arbeidsgiveravgift er nok den beste og billigste bygdestøtten man kan tenke seg, sier Katrine Rönningen. Å administrere det koster ingenting.

Siden unionsoppløsningen med Sverige i 1905 har Norge hatt som et grunnleggende prinsipp at hele landet skal befolkes. Og dette er tydelig i økonomien i spredtbygde kommuner.

Strömsund kommune har regnet ut at den ville hatt 200 millioner mer i kommunekassen om den var på norsk side.

– Tenk om vi kunne følge det gode norske eksempelet på hvordan god regionalpolitikk skal drives, sier Göran Bergström, byråd i Strömsund. Da hadde jeg og de andre kommunestyremedlemmene fra innlandet i Norrland havnet i himmelen. Nå skulle imidlertid hver eneste krone betales, samtidig som det måtte investeres for å beholde ungdom.

I Lierne sjokoladefabrikk tilbyr Eirin Holand praliner fylt med norsk brunost.

– Det er viktig at det er tett på gode kommunale tjenester, sier Eirin Holand. Nærhet er nøkkelen når man skal bosette seg, og her er det nærme alt. Jeg tror trenden i Norge er at folk kommer tilbake til hjembyen når de stifter familie.