Sverige har strøm å eksportere, men vi har ikke kapasitet til å frakte nok strøm fra Nord-Sverige til Skåne til å møte kontinentets etterspørsel når den er høy. Da må prisene ha økt så mye at etterspørselen minker. Dette er grunnen til at strømprisene, spesielt i den sørlige halvdelen av landet, periodevis har holdt seg på skyhøye nivåer de siste årene.

Nå kan innføringen av en ny strømflytmodell øke strømprisene i Sverige ytterligere, paradoksalt nok samtidig som kapasiteten på strømnettet forbedres.

Modellen er et svar på en ny EU-forordning som har som mål å øke tilgangen til strøm og jevne strømprisene, ikke i Sverige, men på europeisk nivå. Ved å utnytte linjekapasiteten mer effektivt bør det være mulig å overføre mer strøm både mellom strømområder innen land og mellom land.

Den dyreste i elektrisk sone tre

Det er Svenska kraftnät som – sammen med tilsvarende myndigheter i Finland, Norge og Danmark – har ansvaret for implementeringen av EU-forordningen i Norden.

SvK har siden slutten av fjoråret testet strømprismodellen i Sverige. En sammenstilling av resultater utarbeidet av Dagens Nyheter viser økninger i strømprisene i alle svenske strømområder. I snitt en økning på nesten 10 % mellom desember 2022 og september 2023. Prisen vil øke mest i strømsone tre, med storbyregionene Stockholm og Gøteborg, der det bor flest strømforbrukere.

200 millioner i uken

Ifølge Mats A Nilsson, professor i miljøøkonomi og strømmarkedsekspert, vil den nye modellen koste svenske strømforbrukere 200 millioner per uke, eller rundt 10 milliarder kroner i løpet av et år. Penger som går direkte til de store strømselskapene.

– Det er en ren formuesoverføring som kan tvinge bedrifter ut i konkurs og folk ut av hjemmene sine, sier han til Dagens ETC.

Han er kritisk til modellens design.

– Det er komplisert, men i korte trekk fraskriver SvK seg ansvaret for aktivt å håndtere flaskehalser i elektrisitetssektoren. Det betyr at du får strømstrømmer som ikke er bra for handel og veldig merkelige priser.

Et eksempel på dette er at Sør-Sverige, som er et høyprisområde, får enda høyere priser enn det gjør i dag.

– Prisene bør falle i strømprisbånd tre og fire, men slik er det ikke, sier Mats A Nilsson.

«Det finnes andre mulige løsninger»

En av hovedoppgavene til SvK er å holde strømprisene lave for forbrukerne.

– Ja, men det virker som de ikke bryr seg, det er ingen respekt for kundekollektivet. Ikke bare er modellen åpenbart dårlig for kundene, heller ikke strømprodusentene vil ha den, sier Mats A Nilsson.

Dette til tross for at strømprodusentene tippes som de store vinnerne. Både Fortum og Sveriges største strømprodusent, statlige Vattenfall, er sterkt negative i sine høringssvar og viser til at det vil bli mye vanskeligere for dem å planlegge både produksjon og handel med strøm.

Kristian Gustafsson dekker spørsmål om strømmarked og energisystem hos Vattenfall. Han beskriver modellen som «unødvendig vanskelig og komplisert» og dårlig tilpasset nordiske forhold.

– Det er andre mulige løsninger ved siden av prosjektet foreslått av SvK. Myndigheten har aldri sett på to løsninger og veid dem opp mot hverandre. Vi mener at alternativene er blitt forkastet for lettvint, sier Kristian Gustafsson.

«Det er ikke modellen som er feil»

Erik Ek er ansvarlig for strategisk drift i Svenska kraftnät. Han innrømmer at modellen vil føre til betydelig høyere priser for svenske strømkunder og at strømprodusentene heller ikke er positive.

– Jeg kan ikke snakke negativt, men vi skal ikke bagatellisere en modell som prøver å få mer kapasitet fra nettet. Modellen tilsvarer å få en ekstra linje inn i systemet, slik at du kan overføre mer kraft inn i systemet du allerede har, sier Erik Ek, og fortsetter:

– Så det er ikke modellen som er feil. Er du mot utveksling av energi mellom strømområder, er du heller motstander av strømmarkedsmodellen.

Ingen kritiserer muligheten for å overføre mer kraft inn i det elektriske anlegget, men det finnes flere modeller for å komme dit. Hvorfor prøvde SvK bare én strømprismodell og forkastet de andre modellene?

– Hvorfor denne mest effektive strømningsbaserte kapasitetsberegningsmodellen gir størst nytte. Jeg tror ikke det finnes bedre måter å øke kapasiteten på, sier Erik Ek.

Den gir ikke svar på hvorfor Sverige valgte å innføre akkurat dette systemet og hvorfor Sverige velger å gjøre det nå. Mange andre land fikk forlengelse uten problemer.

Erik Ek ønsker ikke å gå inn på dette temaet.

Bør ikke SvK jobbe for å oppnå lave strømpriser for svenske forbrukere?

– Ja, absolutt, og det gjør vi. Vi prøver å bygge så mange linjer som mulig i hele Sverige slik at alle områder kan få strøm, sier Erik Ek.

Det er en annen historie. Etter femten år fikk SvK konsesjon til flere linjer i hovednettet, men dette har ingenting med saken å gjøre.

Nordmennene er vinnere

Ifølge tester vil elektrisitetseksporten fra de nordiske landene til kontinentet øke med 5 %. En marginal økning i forhold til i dag, ifølge Mats A Nilsson.

– Det blir litt mer eksport, men det er veldig lite sammenlignet med effektene det har i Sverige.

Svenske strømforbrukere er de store taperne, finnene taper også men ikke så mye. Vinnerne er de norske, ifølge Mats A Nilsson.

– Nordmennene har et utrolig svakt nettverk. Med dette systemet kan de flytte mer energi fra nord til sør i Norge, selvsagt på Sveriges bekostning.

Næringen er også imot det

Den nye grønne og elektrisitetsintensive industrien i Nord-Sverige ønsker heller ikke denne modellen.

Både H2 Green Steel og Northvolt er sentrale i sine høringssvar. Vanskeligheter med å forutsi strømstrømmer og priser er oppgitt som årsak. En annen er stigende strømpriser.

– For oss er strømprisen veldig viktig. Prisøkninger gjør generelt at den grønne omstillingen vanskeliggjøres, sier Arne Österlind, energidirektør i selskapet, til DN.

De eneste i Sverige som ser ut til å like modellen er Svenska kraftnät.

– Ja, fordi det gjør arbeidet deres lettere. De trenger ikke forholde seg til flaskehalser og hjelpestrømmer i ulike strømprisområder, men det gjør også at man får mindre flyt fra lavprisområder til høyprisområder og så får vi disse veldig merkelige prisene, sier Mats To Nilsson .

Samtidig vedtok regjeringen å øke elavgiften, i strid med tidligere løfter om å stanse årlig indeksregulering.

– Det er virkelig en skandale, i en tid hvor familier blør. Strøm, vann og varme skal ikke avgiftsbelegges, fordi denne typen avgifter rammer lavinntektsfolk hardere og hardere, sier Mats A Nilsson.

Dagens ETC tok kontakt med energi- og matminister Ebba Busch, som ikke ønsket å svare på spørsmål.