– Ja, det ser ut til at barn og unge i Sverige søker mer hjelp for psykiske problemer eller at narkotika blir sett mer på som et behandlingsalternativ å prøve enn i nabolandene.
Johan Reutfors ha sammen sammen med flere nordiske forskerkolleger studert utviklingen av ulike preparater foreskrevet til barn og unge i de skandinaviske landene 2007-2017.
Gjennomgående viser resultatene høyere bruk av psykiatriske legemidler i Sverige enn i Norge og Danmark.
Ekkoet produserte figurer for de samme landene frem til 2021.
I forhold til antall barn i befolkningen fikk tre ganger så mange barn resept på antidepressiva her i Sverige enn i våre skandinaviske naboer i fjor.
I Norge og Danmark 4 av 1000 barn fikk en slik resept, mens tallet i Sverige var 15 av 1000.
Johan Reutfors og hans forskerkolleger prøver nå å finne ut hvorfor det ser så annerledes ut.
De mener at større tilgjengelighet av barnepsykiatere i Sverige kan være en forklaring, og at flere barn i nød har tilgang til medisiner her:
– Våre funn viser at i Sverige har stadig flere barn og unge tilgang til medisiner mot psykiske problemer.
utviklingen i de tre landene det har sett veldig annerledes ut de siste 15 årene. Bruken har økt hvert år i Sverige. I Danmark økte bruken frem til 2010, for deretter å gå ned til omtrent samme nivå som i Norge.
– Debatten kan ha vært noe ulik i de tre landene når det gjelder balansen mellom risiko og nytte for antidepressiva, sier Johan Reutfors.
Tips Ekots undersøkende reportere!
Lær mer om dette eller noe annet vi bør vurdere?
Ta kontakt med Ekots undersøkende journalister eller e-post til redaksjonen.
Vil du tipse kryptert? Brukt Radiolekkasjer.
Til tross for å være i Norge medisinerer barn i mye mindre grad, narkotikabruken fryktes likevel å ha økt noe, og myndighetene har opprettet det nasjonale kompetansenettverket for psykiatriske legemidler til barn og unge.
Der er farmasøyten Haakon Rosland Driftsleder:
– Vi har vært litt bekymret for overdosen og har derfor besluttet å nå gjennomgå antidepressiva, men også andre legemidler.
Etter at Ekot sendte Socialstyrelsens retningslinjer for medisiner til Haakon Rosland, tror han forskjellene blant annet kan skyldes at nordmenn har en større forståelse for ulike former for psykologisk behandling:
— Ja, dette er i hvert fall mitt inntrykk og vi i Norge har en veldig restriktiv holdning til medisiner, vi er mer orientert mot psykoterapi. Medisin er viktig, men det er viktig at det brukes til rett tid, sier Haakon Rosland.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
