På bare 13 år har Sverige utvidet sin atomflåte og skapt et robust 98 % fossilfritt strømsystem med stabile strømpriser. Vi var dermed verdensledere og ble beundret av mange andre land.

Norge har valgt en annen vei, men med resultatene i hånden innser også andre land at elektrisitetssystemet bør baseres på primært programmerbar energi. Vendepunktet kom veldig raskt.

Kjernekraft ble bygget ut og ga maksimalt 75 terawatt (TWh), som kan settes i forhold til 27 TWh med landvind. Det går derfor raskere å bygge ut kjernekraft enn vindkraft på land. I denne sammenheng tar utbyggingen av offshore vindenergi enda lengre tid og med tvilsomme fordeler. Det skaper flere problemer enn det tjener på.

På svensk I atomprogrammet var Oskarshamn 3 en av de største reaktorene med en årlig leveranse på 11 TWh. Tre av disse reaktorene overstiger dagens totale vindkraft i landet. Det har blitt gradvis oppgradert og er i dag et helt moderne kjernekraftverk.

Sverige var på topp med kort byggetid og over 90 % produksjon. Maksimal operativ tilgjengelighet.

De 450 megawatt (MW) Oskarshamn 1 og 630 MW Oskarshamn 2 lukkede reaktorene er til sammen mindre enn O3s 1.450 MW. De ble stengt av uberettigede grunner og under politisk press.

Tidsavhengig styrke det tar lengre tid å bygge, er dyrere og tilfører tilfeldig energi, noe som i for store mengder har vist seg å føre til svært varierende strømpriser og et mer ustabilt elektrisk system.

Dette er erfaringer som også har tilegnet seg andre land. De avskaffet derfor maksgrensen for mengde installert atomkraft.

Gjennombruddet kom raskere enn ekspertene forventet. Europa har også blitt rammet av storskalaulykker på grunn av usunn tillit til væravhengig energi. Det felles europeiske nettverket har falt fra hverandre med en betydelig risiko for alvorlige konsekvenser.

Nettverket kan ikke overleve for stor andel væravhengig energi uten risiko for svikt, slik som i California og Texas.

Kjernekraft beveger seg forøvrig mot globalisering med felles sikkerhetsregler. Hvert kjernekraftverk er maskinskrevet og kan leveres over hele det nasjonale territoriet. Utviklingen står absolutt ikke i stå med fusjonskraft som kommer i relativt nær fremtid.

Min anbefaling er å utvide den væravhengige kraften, men med måte. Det er en grov feil at det statlige gruvekonsernet LKAB og stålprodusenten SSAB ser for seg vindkraft som strømleverandør for produksjon av jernsvamper. En bedre løsning ville være å la kjernekraft mate LKAB og, enda viktigere, produsere hydrogengass.

Hvordan skal vindkraft klarer 50 TWh når de så langt kun har nådd 27 TWh totalt? Vindkraft til havs er enda mer komplisert å bygge og vedlikeholde. Det skaper utrolige klimagassutslipp og tid brukt på bare å komme seg ut. I tillegg er varigheten kort.

Kjell Lässker antyder i sitt svar muligheten for å bygge en sjøkabel mellom det sørlige og det nordlige elektriske området, men dette forutsetter tjenestene til atomsystemet eller evnen til å overføre reaktiv kraft via dets store synkrongeneratorer. som vindkraft ikke har. Det er derfor kjernekraft bør betales for.

Den nylig ferdigstilte Southwest Link er berørt av dette. Hvorfor utvide kapasiteten som ikke kan brukes?