The White Lotus (sesong 1)
HBO lar oss reise på sommerferie til Hawaii og det tropiske feriestedet «The White Lotus». En tur som ingen vil gå glipp av.
VIDERE LESNING:
Når det kommer til virkelig flotte TV-serier de siste årene, i den stadig vanskeligere å navigere og overfylte streamingverdenen, handler det som regel om gigantiske og overdådige boktilpasninger og oppfølgere/reboots av gamle kultprosjekter. Eller det er TV-skapere som får frie tøyler til å skrive og lage noe helt eget, den typen prosjekt vi ville ha sett tidligere i form av en indiefilm.
Den hvite lotusen hører utvilsomt til det siste alternativet av disse to vanligste variantene av virkelig godt utførte og underholdende TV-serier. Mike Whitesom tidligere har laget TV-serien Opplyst og skrev manuset til School of Rock, fikk han nå sjansen til å skrive, produsere og regissere alle episodene av Den hvite lotusen.
Resultatet er at den seks timer lange miniserien føles som akkurat den slags gjennomtenkt, genuint vellaget uavhengig film, fra en halvgal fyr med en veldig spesifikk visjon … som var heldig nok til å bli til gjort på best mulig måte.. Selv om plottet i seg selv ikke er fantastisk i det hele tatt, gjør det likevel opplevelsen ren og enkel underholdning.
«Det ser ut som en mental tenniskamp.»
I serien følger vi en gruppe gjester og noen ansatte i The White Lotus resort, men i åpningsminuttene av første episode får vi vite at noen har dødd på hotellet og blir lastet inn i flyet for å reise hjem. Etter det rulles tiden tilbake en uke og vi kan følge hendelsene som til slutt forbinder begynnelsen med slutten, for å si det sånn.
I løpet av reisen blir vi behandlet på alle mulige mer eller mindre alvorlige temaer, åndelige oppvåkninger, vakre bilder å le høyt og gjennomgående utmerket skuespill. Scenene har en evne til å veksle mellom morsom galskap og alvorlig alvorlig bekymring, på en måte som til tider nesten føles som et slag mental tennis… men som i det minste for meg resulterer i en følelse av tid som er utrolig godt brukt.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»