Anmeldelse: The Architect (sesong 1)

Den nye serien «Arkitekten» viser en fremtid som er alarmerende nær oss og tar opp temaer som berører og får deg til å tenke. Det er bisarre og bisarre karakterer som utgjør denne satiren over aktuelle problemstillinger. Serien vant en pris på en av de største filmfestivalene i verden og har nå premiere på Viaplay.

I fremtidens Oslo er det dyrt og livløst, bortsett fra de levende butikkdukkene. Julie, 30, bor her (Eili Harboe) som er utdannet arkitekt og har jobb i et anerkjent arkitektfirma, men hun ble kun ansatt som praktikant. Når husleien stiger og ingen boliglån er tilgjengelig, blir hun tvunget til å finne et nytt sted å bo: en delt leilighet i en forlatt garasje fordi bilene ikke lenger brukes.

På jobb dukker det opp en mulighet til å finne en måte å løse Oslos boligkrise på, og den som har den beste ideen får en stor sum kontanter som belønning, som Julie sårt trenger for å få et boliglån. . Dessverre er det mye som går galt i Julies søken etter at ideen hennes skal bli valgt og å bli ansatt som arkitekt ved byrået i stedet for en praktikant. Han står overfor moralske dilemmaer mens han prøver å overleve i det dyre og livløse Oslo.

Den vant en hederlig omtale på Berlinale-serien

Arkitekten vant en hederlig omtale på Berlinale-serien, en av de største filmfestivalene i verden, og har nå premiere på via lek. Hovedrollen spilles av Eili Harboe som har gjort suksess internasjonalt, senest i den nye sesongen av Etterfølge. Her spiller han en karakter som virker utrolig emosjonell til å begynne med, som byen han bor i, men som til slutt får utløp for følelsene sine når han kommer i situasjoner på grunn av avgjørelsene han har tatt.

Han representerer samfunnet slik det er representert, kaldt og bestemt. Nesten robotisk. Og det er nettopp robotene som har tatt på seg ulike menneskelige oppgaver her. Karakteren blir dermed en projeksjon av verden og fungerer utmerket.

Temaene som tas opp i serien, blant annet boligmangel, stigende priser og om det er riktig å gjøre noe for å nå sitt mål, er akutt aktuelle i vår tid, selv om serien er satt i fremtiden. Den eneste forskjellen mellom nåtiden og serien er at roboter og teknologi spiller en større rolle ellers er det ikke langt unna hvordan samfunnet ser ut i dag. Og dette bidrar til å bli berørt av de desperate handlingene som karakterene tar for å få tak i pengene, fordi det er mulig å forholde seg til den fortvilelsen som mange i dag føler på grunn av de stigende prisene og mangelen på ulike ting.

Satire tilfører ingenting

Satiren er der med de sprø karakterene og deres til tider merkelige oppførsel, men det tilfører ingenting til serien som helhet. Karakterene kunne vært skrevet på en helt annen måte og ånden ville alltid vært den samme. Du bar fortsatt med deg de samme følelsene og tankene fra serien som du har nå. Den sterke siden her er nettopp temaene som tas opp og hvordan fremfor alt hovedpersonen, men også andre karakterer, takler den økonomiske krisen og boligmangelen. Serien kunne gjort et enda bedre inntrykk uten satiriske innslag eller om det var enda flere av dem.

Selv om serien er så kort, føles den for lang med for lavt tempo. Det kunne vært lettet om det som sagt hadde vært enda mer satire. I stedet for å være halvgale, ville de i så fall ha gått det ekstra steget for å lette følelsen av at det faktisk er litt kjedelig å se på. Serien gir inntrykk av å være bedre egnet som kort- eller kortfilm, der det ser ut til at budskapet kunne vært enda mer slagkraftig.

«Arkitekten» er en veldig aktuell serie og bidrar til mye refleksjon over samfunnet generelt og hvor langt folk moralsk sett er villige til å gå. Plottet og karakterenes desperasjon er gripende, men det er ingen stor underholdning fordi satiren ikke kommer til poenget. Det er verdt å se for budskapet og emnene som dekkes, men ikke mye mer.

«Arkitekten» har premiere 4. mai på Viaplay.

Videre lesning: