Sverigedemokraterna er ikke et nytt parti. I februar fyller partiet 32 ​​år. Det var imidlertid vanskelig å oppnå politisk makt. Mens tilsvarende partier over hele Europa er en del av regjeringer, er Sverigedemokraterna fortsatt isolert til tross for at nesten et tiår har gått siden valggjennombruddet.

Årsaken er velkjent: Sverigedemokraterna har en mørk bakgrunn. Til tross for en omfattende endringsprosess er partiets opphav og eldgamle historie fortsatt en belastning.

For å bruke et uttrykk myntet av norsk statsviter Elisabeth Ivarsflaten Sverigedemokraterna har ikke noe omdømmeskjold.

Det betyr at partier som prioriterer nasjonalisme og innvandringskritikk har vanskeligere for å få legitimitet dersom de forbindes med ekstremisme.

Andre partier med et slikt skjold kan føre en vidtrekkende politikk uten samme legitimitetsproblem, som demonstrert av for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og det norske Fremskrittspartiet.

Sverigedemokraterna har absolutt kommet langt. Dagens parti er på mange måter fundamentalt forskjellig fra 1990-tallet.

Noen steder har folk også begynt å åpne øynene for det til SD bare helt isolert. Sommerlunsjmøtet mellom Jimmie Åkesson og Ebba Busch Thor fikk stor symbolsk betydning, og Kristelig Folkeparti og moderate støttet nylig et SD-ledet mistillitsvotum til justisminister Morgan Johansson.

SD ligger ikke helt foran. Ingen andre partier har ennå snakket om en felles plattform, og heller ikke antydet fremtidige regjeringsforhandlinger.

Trenden er imidlertid klar. M og KD har en mer åpen tilnærming til bærekraftig utvikling enn for bare ett år siden.

På sikt kan kanskje også Venstre begynne å gå i samme retning, dersom straffen fra januaravtalen fortsetter i meningsmålingene.

SD har imidlertid ennå ikke nådd målet. Vi må fortsette å bryte ned de hindringene som fortsatt gjenstår.

Det er i dette lyset vi kan se mange av forslagene som ble lagt til neste Landsdagar. Tilpasningen av abortpolitikkenåpenheten for dobbelt statsborgerskap og undertrykkelsen av formuleringen «arvevesen» i prinsippprogrammet er eksempler på tilpasning til den politiske konteksten.

Målet er full legitimitet og i forlengelsen politisk makt.

Det er helt sikkert Sverigedemokrater som mener partiet blir vannet ut. Men med rekordhøye velgermeninger er det en drømmesituasjon for SDs ledelse å gjennomføre endringer.

Og de sies å fortsette å være det mest radikale partiet i migrasjonspolitikken, så det ville være overraskende om partiledelsen hadde store problemer med å selge de foreslåtte endringene.

Tiden renner ut for Sverigedemokraterna.

Jo lenger en mindretallsregjering ledet av sosialdemokratene sitter ved makten, jo vanskeligere blir det for de borgerlige partiene å rettferdiggjøre sin avståelse fra en maktovertakelse med at de ikke ønsker å gi innflytelse til SD.

Det kan også gjelde slike fester som i dag danner grunnlaget for S-MP-regjeringen. Spørsmålet er ikke om SD vil ta skrittet til direkte politisk påvirkning, men heller når.