KULTURDEBATT. Så endelig reiste den nye finansministeren, Elisabeth Svantesson, seg og presenterte sitt første budsjett for velgerne. Eller ja, i hvert fall Riksdagsjournalistene.

Det er allerede sagt mye om brutte valgløfter og innstramminger om feil ting. Men for en regjering som snakker om samhold og den enkeltes mulighet, er balansen overraskende kvelende og splittende.

«Et folk som har sanger kan aldri dø,» sier de.

Kanskje er det nettopp derfor høyresiden hater det når vanlige mennesker har tilgang til kultur.

Det nye budsjettet innebærer en massakre på barn og unges tilgang til både sysselsetting og kulturskaping. Kulturskolen forsvinner, gratis inngang også på statlige museer. Idrettsbevegelsen må gi plass til overskuddet til oljeselskapene. Nok en ventil for fortvilelsen og lengselen som ungdom føler er stengt igjen.

En annen konkurrent i kriminaliteten er ryddet, lederne takker og aksepterer.

Intakte overklassebarn

Men dette gjelder selvsagt ikke alle barn. Overklassebarn som ønsker å bli influencers, popstjerner og deltakere på musikkfestivaler, vil fortsatt kunne gjøre det.

I introduksjonen til sangene vil de sette seg ned og snakke om viktigheten av å «tro på deg selv og følge drømmene dine», som den siste nylonstrengen på de siste kommunaleide gitar-snapsene.

Så disse stridbare overklassemennene vil sitte i So Much Better år etter år og spille hverandres flate verk. Vi andre kan se på.

Dårlig prisgitt TikTok

Fattige barn blir rett og slett igjen på Youtube og TikTok, hvor de kan ta til seg andre barnekultur, meninger. Barn som oppdrar barn i en global flueridd verden av imitasjon og bly.

Da kan de kanskje se barna over hele byen sitte mye bedre og snakke om hvor viktig det er å «følge drømmene dine» og «tro på deg selv».

Det svenske musikalske vidunderet var basert på ideen om at folk blir bedre av å prøve å skape. Ikke alle likte å spille båndopptaker eller å bli tvunget til å spille Hey Joe av en gråhåret musikklærer.

Men for de som har kulturskolen å takke for alt, virker regjeringens politikk direkte pretensiøs.

Slutt på arbeidende barn i kultur

I et halvt tiår har Sverige gjort seg kjent for verden for kulturell eksport.

La arbeiderklassens barn bli kunstnere, filmskapere, produsenter, musikere, fritenkere.

Nå er det slutt, kanskje fordi Kristersson vet at den som skaper er sterk. Og at den som synger aldri kan tie