På ti år har antallet studenter som er påmeldt bibliotekvitenskapelige kurs nesten doblet seg. Til tross for dette er det stadig flere som ikke tar eksamen fra universitetsbachelorprogrammene.

I fjor feiret Bibliotekhøyskolen i Borås 50-årsjubileum. Universitetet fortsetter å tiltrekke seg studenter, men søknadspresset til campusprogrammer har avtatt noe de siste årene:
– Borås er ingen tradisjonell universitetsby. Ofte er det studentlivet som trekker studenter til Lund og Uppsala, sier Karen Nowé Hedvall, foreleser og professor i bibliotekopplæring.
Samtidig er det bibliotekvitenskapelige programmet mer populært enn noen gang, ikke bare i Borås. På ti år er det totale antallet søknader nesten doblet.

En forskjell fra tidligere er imidlertid at flere og flere studenter ønsker å studere studiet på fjernundervisning. I Borås er det nesten fire ganger flere søkere til universitetets digitale utdanning enn campusprogrammet.
– Vi konkurrerte med oss ​​selv. Vi har i noen år nå tilbudt et digitalt studium til høsten. I noen år nå har vi observert at vi har flere påmeldinger på fjernundervisning og færre påmeldinger på campus. Nå har vi flyttet fjernundervisningsopptak til våren i stedet, sier Karen Nowé Hedvall.
Utfordringen med fjernundervisningsprogrammer er at ikke alle som blir tatt opp alltid starter på studiene og mange slutter til og med.

Selv ved Linnéuniversitetet konkurrerer fjernundervisningen, som har drøyt 1000 søkere i året, med universitetsutdanningen.
– De mest populære digitale kursene er de uten fysiske møter. Vi har søkere fra hele landet. Vi har lagt merke til at digitale kurs som involverer fysiske møter ikke er like attraktive, sier Sara Ahlryd, programleder ved universitetets bachelorprogram.
I år feirer studiet ved Linnéuniversitetet 20 år. En investering i søkeordoptimalisering som startet i 2019, har gitt universitetet flere kandidater til graduate-programmet.
– Mønsteret jeg ser i statistikken er at universitetene er veldig populære. Anerkjente kurs tiltrekker seg mange søkere. Høgskolen i Borås er kjent for sin bibliotekutdanning. Det er litt konkurranse mellom banene, men det er ikke så stort som man skulle tro. Påmeldingsområdet for campuskurs er ganske lokalt. Selvfølgelig er det elever som flytter langt unna, men de fleste er fra området, sier Sara Ahlryd.

Da Umeå universitet i 2019 endret programmet slik at det var mulig å søke direkte fra videregående skole uten tidligere akademisk merittering, ble utdanningen mye mer populær blant søkerne.
– Samlet sett har vi et stabilt søknadspress til vårt graduate-program, sier Rickard Danell, leder av programstyret ved Umeå universitet.
– Da jeg begynte å jobbe her i 2018, hadde vi 25 plasser på studiet Bibliotek og informasjonsvitenskap. Da kom vi til 30 og nå har vi 35 plasser. Vi ser at mange kandidater har jobbet før de begynte å studere hos oss. Det kan for eksempel være lærere eller barnehagelærere som velger å utdanne seg til bibliotekarer etter noen år i arbeidslivet, sier Helen Andersson, studierådgiver ved Umeå universitet.

For nykommeren ved Södertörns universitet går det veldig bra. Da bachelorstudiet startet i 2019, kom det inn 431 søknader. Dette er mer enn beløpet som ble mottatt samme år av opplæringsprogrammene etablert på campusene Umeå, Borås og Växjö. Södertörns universitet har opprettholdt et høyt forskningspress, noe som kan sees på som en stor prestasjon.
– Södertörns bachelorprogram er den eneste grunnutdanningen i nærheten av Stockholm, utdanning i Uppsala er på masternivå. Det kan være at det var et oppdemmet behov for en utdanning i Stockholm og det er det vi ser på det høye søkertallet, sier Sara Ahlryd.
Ved universitetet i Södertörn er jeg enig i dette synet.
– Utdanningen vår ble født ut av et regionalt behov. Botkyrka kommune rådet oss til å starte et bibliotekarkurs. Elevene våre kommer ikke bare fra Stor-Stockholm, men fra hele Mälardalen. I vårt område er det en stor befolkning og mange biblioteker og dette er viktige faktorer som forklarer forskningspresset vårt, sier Pamela Schultz Nybacka, programkoordinator og grunnlegger av bibliotekutdanningen ved Södertörns universitet.
Så hvordan ser fremtiden ut for barnehager?
– Jeg tror forskningspresset vil bli påvirket av hva samfunnet gjør med bibliotekene sine. Om politikerne ser på bibliotekene som et innbydende sted å lese skjønnlitteratur eller om de forstår at bibliotekene har en rolle å spille når for eksempel falske nyheter blir mer vanlig, sier Karen Nowé Hedvall ved Universitetet i Borås.

Å reflektere samfunnet vil bli stadig viktigere i fremtiden, påpeker også Sara Ahlryd ved Linnéuniversitetet:
– Jeg synes det er viktig å utvide rekrutteringen til studenter med ulik bakgrunn. Jeg tror vi kunne gjort mye mer. Det er viktig at det er en blanding av folk som jobber i bibliotekene våre og samtidig må arbeidsgivere ansette folk med ulik bakgrunn. De aller fleste studentene er kvinner, og der er det mye å gjøre også.

Tekst: Anahita Arai

Artikkelen ble først publisert i Biblioteksbladet nummer 2, 2023, Education Issue.