Allerede en arbeidsledig kunstner, Johan Söderberg var involvert i Nordic Summer University (NSU) da han ble med i en studiekrets sommeren 2007.

– Alle som kommer til Sommeruniversitetet er med helt fra starten og tar beslutninger om organisasjonen og fremtiden til NSU. Samle administrasjonsbyrden og gjør den ideell, sier Johan Söderberg, som nå er førsteamanuensis i vitenskapsteori ved Gøteborgs universitet.

NSU er en ideell forening som består av et råd og ni studiesirkler med tematisk innhold. Deltakere kan være studenter, internasjonalt anerkjente forskere, kunstnere og politikere. Møtene finner sted i Norden og i nærområder som de baltiske landene. En del av oppgaven var å opprettholde et nordisk-baltisk forum for intellektuell utveksling.

– Vi har blant annet utviklet et langsiktig samarbeid med European Humanities University, et hviterussisk «universitet i eksil» som ligger i Vilnius men som tar imot og utdanner et lag med dissidenter fra Hviterussland.

Kollegialt styre som fungerer

Parallelt med sin akademiske karriere utviklet Johan Söderberg seg innenfor NSU. Han ble valgt inn i styret, var medlem av komiteen for å arrangere sommerleir og var koordinator for studiesirkler i ulike skift.

– Det var et blikkfang å ha så mye ansvar uten å være seniorforsker. Som koordinator har du ansvar for en liten forskningsgruppe og dette kan gi ferdigheter og kvalifikasjoner som leder allerede som stipendiat. En slik rolle vil spilles mye senere i det tradisjonelle akademiske miljøet, sier Johan Söderberg, som også har vært visepresident siden tidlig i 2022.

Han mener alle NSU-oppdragene og erfaringene har hatt stor betydning.

– De formet min oppfatning av hva en intellektuell virksomhet skal være og hva et universitet skal strebe etter. Jeg har også hatt glede av mine erfaringer i min nåværende rolle som nestleder ved Institutt for filosofi, lingvistikk og vitenskapsteori ved Universitetet i Gøteborg.

Han mener NSU har klart å bevare den kollegiale regjeringen der alle er med og bidrar. Mange nyankomne får umiddelbart ulike ansvarsområder og utdannes i representativt demokrati. Samtidig er det en kjerne og kontinuitet på tvers av de eldre medlemmene, noen har vært med siden 1970-tallet.

– Det som stammer fra det er nesten magisk, resultatet er et eksperimentelt laboratorium som byr på mange dyrebare opplevelser.

Folkebevegelser blir forskningsspørsmål

Johanna Sjöstedt, adjunkt og forskningsassistent ved Universitetet i Karlstad, har også vært engasjert i NSU siden hun var student. Hun var blant annet medlem av styret og koordinator for studierirkelen Feministisk filosofi, tidshistorie og tankens transformasjon.

I en nylig publisert artikkel har hun og Valgerður Pálmadóttir undersøkt hvordan NSU har bidratt til kvinnebevegelsen og forskning på kvinner. Han mener fora som NSU har stor verdi for å finne ny kunnskap.

– På 1960- og 1970-tallet hadde nye sosiale bevegelser som den grønne bølgen, studentopprøret og kvinnebevegelsen et forum gjennom NSU. Alle interesserte kunne samle og utvikle forskningsproblemer.

NSU, ​​som ble dannet etter andre verdenskrig på bakgrunn av behovet for å slå sammen forskning og samfunn, ekspanderte kraftig i løpet av 1960- og 1970-tallet da mange hundre mennesker deltok på sommerleirer.

– Det var store intellektuelle ambisjoner, men også en klar kobling med folkebevegelsen og opprøret mot det man trodde var rigide hierarkier på universitetene. NSU har blitt et forum for å samle nye teoretiske og vitenskapelige perspektiver, dette gjelder i stor grad kvinne- og litteraturforskning.

Tidligere diskutert i studiesirkler

Mange av problemene og temaene som gjorde sitt inntog i universitetsverdenen på 1980- og 1990-tallet hadde tidligere vært luftet på NSU. I litteraturvitenskapen blir franske teoretikere, psykoanalyse og dekonstruksjon viktige for utviklingen av faget: Alt dette hadde vært diskutert for lenge siden i ulike studiesirkler.

Mange kjente personer har også studert ved NSU, Horace Engdahl er en av dem, poeten Rut Hillarp en annen. Og i kjønnsforskningen har forskere som har vært viktige for feltets vekst, som danske Bente Rosenbeck, norske Merete Lie og Anita Göransson, deltatt i aktivitetene til sommeruniversitetet.

I løpet av 1990-tallet ble NSU et forum for kritisk forskning på menn. Da deltok Ulf Mellström, som nå er professor i kjønnsvitenskap. NSU var også viktig for fremveksten av Kvinnovetenskaplig tidskrift (nå Tidskrift för genusvetenskap), et av de ledende kjønnsvitenskapelige tidsskriftene i Norden.

– Jeg kjenner ikke til noen annen organisasjon som har kanalisert møtet mellom nøkkelpersoner slik NSU gjorde, understreker Johanna Sjöstedt.

Organisasjonsformen er nøkkelen

Både hun og Johan Söderberg mener at organisasjonsformen er viktig. Organiseringen av NSU bygger på grunnlaget og er uavhengig av akademiske normer og hierarkier, så det er mulighet for å organisere søken etter kunnskap på en annen måte. Johanna Sjöstedt håper å utforske forholdet mellom forskning, politikk og folkebevegelsen i et fremtidig prosjekt.

– Folk som vil lære noe kan møtes og stille et spørsmål, skrive, lese og snakke. Er veldig viktig. Ikke minst i tider hvor det er snakk om opprør mot institusjoner og kunnskap som kan føre til en antivitenskapelig posisjon.

Han mener samfunnet må gi rom for andre kunnskapssøkere enn de i universitetsverdenen.

– NSU er atskilt fra institusjonalisering av kunnskap og uavhengig av normer og hierarkier som opprettholdes av universitetene.

Johan Söderberg tenker tilsvarende.

– Den nordiske arven fra folkehøgskoler og folkekunst spiller en viktig rolle. Selv om mange kjente forskere deltok i NSU, er det en ikke-eliteaktivitet. Hvis du bruker en uke på å diskutere et problem om sommeren og du også forplikter deg til non-profit, gjør du det for interesse og ikke for å øke mulighetene for forskningsfinansiering.

Penger godt investert

Johan Söderberg påpeker også at NSU ikke var en del av finansieringssystemet som han mener bidro til å rasjonalisere universitetene. Han mener det spilte en viktig rolle for å kunne opprettholde kollegial virksomhet og åpenhet.

NSU har lenge vært finansiert av Nordisk Ministerråd, men i 2015 ble driften truet med tilbaketrekking av midler. Johan Söderberg og Johanna Sjöstedt kjempet begge for NSUs overlevelse og lyktes til slutt.

Men i 2020 vedtok Nordisk ministerråd å trekke tilbake midler til NSU og flere andre nordiske organisasjoner. Driften ved Nordic Summer University kan imidlertid fortsette takket være økonomisk støtte fra Svenska Akademien og Svenska Vitenskapsakademien.

– Det er vel investert penger for å støtte en uavhengig organisasjon som NSU og la den drive som en ideell forening. Vanlige universiteter er underlagt en rekke regler og forskningen som utføres er strengt kontrollert, noe som er helt legitimt. Men NSU kan produsere ny kunnskap på en annen måte, påpeker Johanna Sjöstedt.

Les også i Curie:
Lunsj skaper broer mellom forskningsfelt og kulturer
Lønnsom satsing på tverrfaglig