Norge startet med den såkalte gjennomsnitts- eller strekk-ATK-målinger på norsk2009. Den gang ble det slått fast at fotobokser installert siden 1988 faktisk fikk bilistene til å senke farten, men at mange i etterkant økte farten igjen over fartsgrensen.
Hensikten med å innføre gjennomsnittsmålinger mellom to fotobokser var å se om det var mulig å redusere hastigheten over lengre avstander. Ved å beregne tiden det tar for en bil å passere mellom to fotobokser, kan du finne ut om bilisten i gjennomsnitt kjørte lovlig.
Ifølge den norske ekvivalenten til det svenske Trafikverket, Statens Vegvesen, har avstandsmålingen oppnådd ønsket effekt. Resultatet ble en halvering av antall drepte og skadde på de aktuelle rutene.
Videre har også antallet bilister som får bøter og mister førerkortet gått ned.
Problemet ble studert i Sverige, men det ble konkludert med at måling der flere fotobokser er plassert over en kortere avstand fungerer tilfredsstillende.
Fordelen med denne metoden, ifølge Eva Lundberg, nasjonal koordinator i Trafikverket, er at ikke alle sjåfører trenger å bli fotografert og tidsbestemt, men kun de som bryter loven.
Dersom systemet skulle innføres i Sverige, vil det også kreve oppdatert teknologi men også nye tiltak innenfor loven. I Sverige har vi strengt føreransvar, som for eksempel betyr at politiet må bevise at samme person satt bak rattet i hele avstanden mellom to kameraer.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
