Den største gevinsten var ikke de mange kriminelle som ble plassert der. Uten hvordan Norsk senter for arbeidslivskriminalitet, a-krim, har endret synet på kriminalitet på jobb. Det mener leder av Oslo-antikrim, Dag Nordhagen Selsjord.

– Vi kan ikke ta alle. Men bevisstheten i samfunnet har økt takket være sentrene. Det har kommet nytt lovverk og det har sannsynligvis påvirket entreprenører, sier han.

Det slitte kontoret med hvite vegger ligger i Skatteetatens lokaler, et steinkast fra Oslo Sentralstasjon. I et åpent kontormiljø sitter de ansatte i Skatteetaten, Arbeidsmiljøetaten og Trygdeetaten. En rekke politietterforskere sitter også på sine avlåste rom.

Sammen utgjør de Oslo Kriminalsenter, som etterforsker alt fra lønns- og arbeidsvilkårsjuks til skattejuks og sosialt bedrageri.

Forbilde for Sverige

Kriminalsentre A har vært i drift siden 2015 og representerer nå en modell der Sverige bør gjøre det samme. To regionale sentre mot arbeidslivskriminalitet åpnes allerede i sommer. Totalt skal minst syv sentre være i drift i 2023

Derfor fikk senteret besøk av en svensk delegasjon, ledet av visearbeidsminister Johan Danielsson (S).

– Norge fungerer naturligvis som inspirasjon. Det er en følelse av at det virkelig fungerer i Norge, sier han.

Senteret er i praksis et samarbeid mellom de ulike norske myndigheter. Ingen er ansatt i selve senteret, men sendt av respektive myndighet.

I det ene hjørnet henger gule refleksvester med ulike autoritetslogoer, som noen ganger brukes ved befaring. «Hvis du ikke vil være anonym lenger, vil du noen ganger ikke at de skal legge merke til at vi har kommet veldig langt unna,» understreker en ansatt. Et par redningsvester henges også på sidene for de farligste situasjonene.

Klarhet er viktig

Så hva bør Sverige tenke på når det tar samme vei som Norge og åpner egne sentre mot kriminalitet på jobben? Ifølge Dag Nordhagen Selsjord er det viktigste å tydeliggjøre hvordan samarbeidet skal gå juridisk.

– Det andre ankeret på høyeste ledernivå. Og den må være sterk nok til at den kan strømme inn i organisasjonen. Disse to tingene må på plass først.

Tror du sentrene har ført til at Norge har mindre kriminalitet på arbeidsplassen enn Sverige?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg tror det henger sammen med mye mer enn sentrene, og det er opp til oss å gjøre nøyaktige målinger av undergrunnsøkonomien. Men det har nok økt oppmerksomheten at dette eksisterer som et problem, både i media og blant politikere.

I Sverige var diskusjonen om konfidensialitet mellom myndighetene et stort problem. Mange ganger hemmes myndighetenes arbeid mot arbeidslivskriminalitet av at for eksempel Skatteetaten ikke har fullmakt til å fortelle alt det vet til Trygdeetaten.

Her sitter representanter for ulike myndigheter i samme panorama av åpne kontorer.

Komplisert personvernproblem

Dag Nordhagen Selsjord mener hemmelighold mellom myndigheter kan være en komplisert sak også i Norge.

Noen ting har du plikt til å dele, mens det i andre tilfeller, ofte når det gjelder personlige forhold, kan være forbudt.

– Men vi ser ikke på det som noen stor utfordring å sitte sammen i de samme lokalene. Vi har alle ansvar for at andre ikke ser skjermen, og hvis vi må ringe, er det rom vi kan.

Politimester: «Lukk døren»

Det gjelder imidlertid spesielle regler for de ni politietterforskerne som jobber i senteret. De sitter i sine avlåste rom og har også et eget eget datanettverk, sier politiførstebetjent Beate Stokkan.

– Når vi forlater lokalet skal vi alltid låse døren.

Hans eget kontor ligger ved siden av sentrumsadvokaten. Noe som gjør arbeidet mer effektivt, etter hennes mening.

– Vi har en aktor som alltid vet hvordan saken går og er med på å fatte vedtak. Vi kaster ikke bort unødvendig tid på å vente eller lure.

Det gjenstår å se hvordan hemmelighold mellom myndigheter i Sverige vil bli håndtert, ifølge visearbeidsmarkedsminister Johan Danielsson. Det pågår nå en etterforskning for å legge til rette for deling av informasjon mellom myndigheter. Samtidig må myndighetene selv vurdere hvordan de kan dele mer informasjon med eksisterende lovverk.

– Vi må ikke legge unødvendige restriksjoner på oss selv. Og det ser unektelig ut til å være en del inspirasjon til å hente inspirasjon fra Norge.