– Vi jobbet med åtte av verdens største fiskeribedrifter og sammen med dem ble vi enige om at de skulle lede en overgang mot mer bærekraftig fiske og akvakultur, sier en av Henrik Österbloms forskningsdirektører ved Stockholm Resilience Center.
Blant problemene i sektoren Det bedrifter må samarbeide om er overdreven og ulovlig fiske, plastavfall fra forlatte fiskeredskaper, for mye antibiotika til oppdrettsfisk. Andre eksempler er barnearbeid og slaveri, som blant annet forekommer på asiatiske fiskebåter. De åtte store fiskeriselskapene er enige om å samarbeide på ti punkter.
– Det er mye de beste selskapene gjør utrolig bra, som de verste i gjengen kan lære mye av. Så er det mye de kan gjøre for å få tilgang til ulovlig fiske, som er et stort problem rundt om i verden. Det er også et par ting de kan gjøre når det gjelder å sertifisere fisken sin. Det er mange verktøy som disse selskapene kan bruke nå som de har tatt på seg ansvaret for å bli verdensledende når det gjelder bærekraftspørsmål, sier Henrik Österblom.
Blant underskriverne det er japanske, thailandske og norske selskaper. Globale aktører innen fiske- og skalldyrfiske og oppdrett. To av dem er de største tunfiskprodusentene i verden, to andre verdensledende innen lakseoppdrett.
– Noen av disse selskapene har vært veldig engasjert i individuelle bærekraftstiltak innen lakseoppdrett eller tunfiske i Antarktis, hvor de har jobbet tett sammen for blant annet å få tilgang til ulovlig fiske. Men det er ingen globale koalisjoner der de kan lære av hverandre og i fellesskap ta ansvar, men ulike selskaper har tatt ansvar for mindre deler av hele systemet. Men med disse initiativene kan vi utvide disse erfaringene og påvirke på et helt annet nivå.
Det er kritikk mot fiskerinæringen som jukser med sitt miljøarbeid En risiko som må tas i betraktning.
– Ja, selvfølgelig. Det er et konstant anliggende for oss å gå i dialog og prøve å etablere en dialog med bedrifter som ønsker å gjøre absolutt ingenting, men bare gjøre et godt inntrykk. Men ambisjonen vår var at dette skulle være noe som virkelig hadde effekt. Og dialogen vi har hatt så langt viser et utrolig sterkt engasjement fra disse bedriftslederne, som vi mener er helt ekte, sier Henrik Österblom, nestleder for forskning ved Stockholm Resilience Centre.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
