Alexander Neef, generaldirektør for Opéra national de Paris og Aurélie Dupont, direktør for dans, presenterte hovedlinjene for sesongen 2022/2023, som lar flere artister få tilgang til scenen og dirigering.

Paris Opera vil overlate tre av de seks nye operaproduksjonene til regissører som aldri er invitert til institusjonen: britene Debora Warner til Pietro Grimes av Benjamin Britten, amerikaneren Lidia Steier til Salome av Richard Strauss og Argentina Valentina Carrasco til Nixon i Kina av John Adams som skal debutere på repertoaret. Alexander Neef hadde gjort likestilling til en av aksene i prosjektet sitt, han setter ordene sine i tråd med handlingene sine. Dette gjelder også orkesterregi med tilstedeværelse av italiensk Håper Scappucci til Capulets og Montagues av australieren Bellini Simone Young til Salome og tysk Giovanna Mallwitz til Pietro Grimes. På programmet er det imidlertid ingen opera komponert av en kvinne. Alexander Neef kjenner igjen dette: » det gjenstår fortsatt innsats «.

De øvrige produksjonene vil bli betrodd Krzysztof Warlikowski til Brøkdel av Ambroise Thomas med Ludovic Tezier i tittelrollen, Tommaso Jolly til Romeo og Julie av Gounod e Roberto Carsen til Ariodant av Handel med Emilia av sølv i tittelrollen.

I danseprogrammet er det norske Alan Lucien Oyen og amerikanske Bobbi Jene Smith vil koreografere sesongens to kreasjoner. I februar blir det presentert en hyllekveld til den tidligere franske dansestjernen Patrick Dupond, som gikk bort i 2021. Ballet de l’Opéra opptrer 20. og 21. juli på den berømte Hollywood Bowl i Los Angeles, deretter i september kl. Grand Théâtre de Provence , som Paris Opera har signert en treårig partnerskapsavtale med som inkluderer mestertimer og workshops med studenter fra konservatoriene i Aix og Marseille. Signerte også et partnerskap med Departmental Conservatory of Cayenne i Guyana, for å avsløre fremtidige talenter, dette er det andre store prosjektet til Paris Opera, mangfoldetetter rapporten fra Constance Rivière og Pap Ndiaye som ble presentert i fjor.

På den økonomiske siden førte pandemien til at Operaen tapte 175 millioner euro i omsetning i perioden 2020-2022. Institusjonen har spart over 70 millioner euro og mottatt eksepsjonell støtte på 86 millioner euro fra staten, men nesten 20 millioner euro står igjen for dens regning. Operaen tar sikte på en gradvis tilbakevending til likevekt innen tre år, spesielt ved å utvikle ressursene, redusere produksjonskostnadene og kontrollere interne kostnader. Fra 2010 til 2020 sank statstilskuddet med 13 % og utgjør nå 95,3 millioner euro per år, eller 43 % av totale ressurser.