Jerusalem Post forteller i en omfattende artikkel publisert om det svenske demokratiske partiets besøk i Israel denne uken. Partilederne Charlie Weimers og Richard Jomshof besøkte Knesset i håp om å få venner.
Avisen er slått av all stillheten rundt besøket. Noen medlemmer av det israelske parlamentet skal ha avlyst møtet med SD-ene og andre ba om å være anonyme.
Problemstillingen er mildt sagt følsom i Israel.
Landets utenriksdepartement har lenge vedtatt en politikk om ikke å ha kontakt med partier som har nazistiske eller åpent antisemittiske røtter. Sverigedemokraterna havnet da på samme svarteliste som østerrikske FPÖ og den franske nasjonalfronten.
Sverigedemokraterna er derimot opptatt av å satse en nylig måling som viser at de er de mest pro-israelske av de svenske partiene i Europaparlamentet og på åttendeplass av alle partier.
Ønsket om å være venner med Israel og jødene er ingen ny oppfinnelse, men det fantes allerede da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, da hovedsakelig representert ved Kent Ekeroth. Saken har gått hånd i hånd med en sterkt antimuslimsk politikk, der partiet ønsker å understreke at den største trusselen mot jødene i Sverige kommer fra innvandrermuslimer.
For SD er det også en potensielt gunstig bieffekt i den stadig tilbakevendende debatten om partiets røtter: Hvordan kan Sverigedemokraterna hevde sine røtter i nazismen samtidig som de omfavner Israel?
Det er spøken Charlie Weimers og Richard Jomshof lager når de blir intervjuet av Jerusalem Post. Partiet må dømmes for det det er i dag, ikke for dets fortid. De dårlige menneskene som var med i partiet er borte, de gode menneskene har vunnet, er deres budskap.
Det SD-toppene forsiktig unngår å si, er at saken er høyst levende den dag i dag. Ikke minst ble det klart da SD-leder Jimmie Åkesson i SVT-partilederdebatten i fjor høst måtte ut og love at det ikke skulle stå nazister på stemmesedlene deres på valgdagen.
Bakgrunnen var at Expressen sammen med Expo blant annet avslørte SD-kandidater som marsjerte sammen med nazistene i NRM, dro på white power-musikkreise eller var medlemmer av Nasjonalsosialistisk front.
Åkessons uttalelse i partilederdebatten viste seg også å være feil. mai i november Exposammen med Norsk Filter Nyheter avslører de at en SD-kandidat da marsjerte med NMR til Oslo.
Noen dager tidligere kunne Expressen sammen med Expo avsløre at Rebecca Ädel, SD-topp i Nynäshamn, i flere år hadde vært med på å spre nazistisk propaganda for siden til tidligere SMR Nordfront – og at hun ringte seg selv. «nasjonalsosialist» og uttrykte takknemlighet for behovet for en ny Hitler.
Nazirykter om SD-kandidater ved høstens valg skjedde ikke en eneste gang. I valget i 2018 kunne vi blant annet avsløre at Sverigedemokrater hyllet Hitler, sirkulerte et bilde som forringer Holocaust-offeret Anne Frank, og skrev om «den jødiske pesten».
Nazimanien fantes også midt i Riksdagens kansli, der politiker og embetsmann Dennis Askling i en prat med en partifelle beskrev seg selv som en «Arisk kriger» og brukte en svensk oversettelse av «Sieg heil».
For å nevne noen av alle nazi-avsløringene.
Mange – men ikke alle – SD-politikere knyttet til nazisme eller antisemittisme har blitt tvunget ut av partiet, men problemet ser ikke ut til å være løst.
Så den svenske demokraten som ønsker å bli venn med Israel og jødene burde kanskje spørre hvorfor Hitler-fanatikere, holocaust-misbrukere og eks-nazister fortsatt – mer enn tre tiår etter grunnleggelsen – stiller opp for partiet?
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»