De olympiske leker er over for denne gang, noe som minner meg om at jeg en gang konkurrerte og vant i en olympisk idrett.
Det var på barneskolen for sytti år siden jeg ble best i klassen i stående gren. Eller stående lengdehopp som det sikkert heter.
jeg husker fortsatt treningsstudioet på nedre plan i skolen med lærernes parkering utenfor vinduet.
Stålengden ble gjort på en slik måte at du uten å ta plass i stedet tok en stående start og hoppet så langt som mulig frem. Jeg har kommet lengst. Kanskje jeg bare gjorde akkurat som læreren sa, da var det greit. Kanskje jeg var den eneste som hoppet mer enn én gang etter at andre ble slitne og gikk over til fotball.
Førstepremien for olympisk poesi gikk til spillets grunnlegger, Baron de Coubertin.
Ennå. Lengde i fot oppstod, leste jeg, som en olympisk sport. Sist gang under de olympiske leker i Stockholm i 1912. Da forsvant grenen. Han har også gjort stående høye hopp, tautrekking, krokket, hurtigbåt, levende dueskyting og kunst og litteratur. De var alle olympiske disipliner.
Den første, og etter alt å dømme den siste, prisen for olympisk poesi gikk til grunnleggeren av lekene, Baron de Coubertin, som vant gullmedaljen i Stockholm for sin Hymn to sport, som begynner med «O Sport, You God Gift, Din livseliksir!»
Spørsmålet er på hvilket språk. Han var fransk, men konkurrerte for Tyskland. Spørsmålet er også hvor på Stockholm stadion han fremførte diktet sitt i en tid da det ikke var talere. Imidlertid var det snakketrakter som kan sees på gamle fotografier.
Står live fortsatt på plass og fremført, fortsatte jeg å lese, akkurat som for hundre år siden, upåvirket av den tekniske utviklingen som har preget andre fag. I stedet handler stålengde utelukkende om spenst med tillegg til at stålengde derfor i enkelte hold er forbeholdt de edleste idrettsutøvere.
I Norge arrangeres de årlige stående mesterskapene, mens det på Island på sin side arrangeres årlige stående mesterskap i høydehopp, som henger sammen men virker mye vanskeligere og krever enda mer fleksibilitet.
Les mer kåserier av Ove Savermant fra om en levering av snus til skjærgården.
«Henivne zombieforsker. Uhelbredelig matspesialist. Lidenskapelig nettinteressert.»