I april ble Sudans hovedstad Khartoum omgjort til en krigssone. Arbeideren snakket med Ola, som samler inn forsyninger til landet, Larissa-Diana, som prøver å hjelpe landets kunstnere, og Reem, som hele tiden prøver å holde kontakten med slektninger i landet.

Situasjonen i Sudan er fortsatt alvorlig. Kamper brøt ut 15. april etter uker med eskalerende spenninger mellom landets militære og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces, RFS.

Siden den gang har konflikten ført til blodige skyting og konflikter pågår i landet som har krevd rundt 500 menneskeliv. Arbeideren snakket blant annet med svensken Reem Muhallab, som vitner om konflikten fra Stockholm.

– Det er vanskelig å måtte kontakte pårørende for å finne ut om de er i live, har vann og strøm. Det er en veldig trist situasjon.

Svensker-sudanesere blir evakuert

22 år gamle Reem Muhallab dro, i likhet med mange andre svensk-sudanesere, ned til Khartoum i sommerferien for å besøke besteforeldre og slektninger. Å kunne gå der noen uker befestet identiteten hennes, sier hun. Sist gang hun var der var i januar. På det tidspunktet hadde hun ikke lagt merke til de økte spenningene, men da faren reiste til Khartoum for å feire den hellige Eid-høytiden i april, rådet slektninger ham til ikke å komme ned.

«Jeg trodde aldri du måtte flykte fra Sudan.»

Reem Muhallab

– Han måtte kansellere flybilletten umiddelbart. Min far, som mange sudanesere i diasporaen, var fast bestemt på å feire Eid i landet. Det har vært et problem lenge i Sudan, men dette var noe helt annet, du har aldri sett noe lignende før, sier Reem.

I slutten av april vedtok den svenske regjeringen å evakuere ambassadeansatte og svensker i landet. Nærmere 200 mennesker er nå evakuert. Hvor mange svensker som ble igjen er uklart.

«Det er svært uheldig at ambassadekontoret har blitt tvunget til å stenge i Khartoum på grunn av krigssituasjonen som har rådet siden 15. april og fortsetter å råde. Ettersom det ikke er noen mulighet til å drive virksomhet i Sudan under disse forholdene, har byrået svensk for Migrasjon viser først og fremst til å kontakte ambassaden i Addis Abeba», skriver pressetjenesten til UD i en epost til Arbetaren.

Reem klarte å identifisere hvor slektningene hennes befant seg, men har nå en onkel som nettopp har krysset grensen til Egypt for å søke asyl der.

– Onkelen min var alltid veldig stolt over at han var den eneste som var igjen i Sudan da familien forlot landet. Mye av farsiden er nå på flukt. Jeg trodde aldri at man måtte flykte fra Sudan. Det stemmer ikke akkurat med selvbildet vårt, fortsetter Reem Muhallab.

Ola Nordlund er president i Svensk Sudanesisk forening og har lenge vært med på å sende medisiner, forsyninger og andre ting til landet. Han flyttet mye i Khartoum og var også en av initiativtakerne til å etablere en barneskole utenfor byen Bara i Nord-Kordofan. Nå har foreningen startet en stor innsamling. De har også blitt en klangbunn for media å nå ut til.

– Vi har over 40 års erfaring med å sende medisiner og utstyr til landet. Vi fortsetter nå å samle inn medisinsk utstyr og medisiner til helseklinikker i Khartoum hvor vi har vært i kontakt med leger og andre. Den siste tiden har vi tenkt mye på å endre retning, for å fokusere på humanitært samarbeid, sier Ola Nordlund.

Foreningen, som ellers vanligvis har fokus på prosjekter, kunnskapsutveksling og sosiale aktiviteter i Sverige, har merket et akutt behov for hjelp. Nå har de startet en innsamling som heter «Save our Lives».

– Spørsmålet er bare hvordan det blir etter militæravtalen som pågår nå. Prosessen vil ta flere år, men det ser fortsatt ut til å være håp utover elendigheten, sier han.

Kunstnerisk lettelse for Sudan

Å hjelpe ofrene i Sudan var også en selvfølge for den tyske kunstneren Larissa-Diana Fuhrmann, som er aktiv i Köln. Han studerte tidligere ved University of Khartoum og jobbet sammen med andre for å styrke kunstscenen i Sudan.

Nå har han sammen med tre andre startet initiativet «Art relief for Sudan», en plattform der kunstnere donerer kunstverk som igjen auksjoneres bort. De donerer inntektene direkte til sykehus rundt om i landet.

– Vi har nå mottatt over 140 donasjoner som vi auksjonerer direkte. Vi prøver å inspirere og motivere folk til å ta grep og få kunst tilbake, sier Larissa-Diana i Arbetaren.

Fortsett å høre mange historier om at kunstnere er i akutt behov i Sudan. Studioene har blitt stormet av militæret og kunsten har forsvunnet eller blitt ødelagt av kampene. Larissa-Diana og hennes kolleger prøver også å oppmuntre internasjonale utvekslingsprogrammer til å ta imot sudanesiske artister.

– Det er noen gallerier i Khartoum som er overtatt og mange har mistet inntekten. Jeg håper residenser fra utlandet kan åpne dørene, fortsetter han.

Vanskelig å kontakte pårørende

«The thread is down» er et arabisk begrep som for tiden blomstrer rundt Reem. Nettforbindelsen er fortsatt ustabil i landet, noe som gjør at hun og familien har begrenset kontakt med onkelen og andre slektninger. Han mener sosiale medier har blitt et sted å gå, hvor organiseringen har vært god. Der kan du se savnede forespørsler og få forslag til nettverk du kan henvende deg til.

– Jeg er litt redd for at i år var siste gang jeg kunne reise til Sudan og at det blir båndklipping. Jeg frykter at Sudan aldri kan komme seg, avslutter Reem Muhallab.