På en pressekonferanse i Stockholm tirsdag kveld vil SAS gi en «statusoppdatering» etter gårsdagens styremøte om hvordan arbeidet med å skaffe ny kapital går.
Selskapet er for tiden under restrukturering med konkursbeskyttelse. Vi må investere minst 9,5 milliarder SEK i ny kapital og redusere gjeldsfjellet med minst 20 milliarder SEK.
Ved inngangen til 2020 – før pandemien – kostet SAS-aksjene over fire kroner. Den er nå gyldig i 28 timer. Men til tross for kurskollapsen er det få som ser på det som en kjøpsposisjon.
– SAS er og har i flere år vært den mest risikable investeringen som kan gjøres på hovedlisten til Stockholmsbørsen. Og som eksisterende aksjonær skal du nok ikke forvente å få noe ut av denne restruktureringen foreløpig, sier Sverre Linton, juridisk rådgiver i Aktiespararna.
Advarsel fra administrerende direktør
Han minner om at direktør i SAS, Anko van der Werff, til og med i et intervju med Dagens industri advarte om at det etter den pågående rekonstruksjonsprosessen «bare liten verdi, om noen, vil gjenstå for dagens eiere og kreditorer».
– Det hele er trykt. Vennligst les alle våre rapporter. De er der av en grunn, sa van der Werff.
Ifølge Linton viser SAS sitt angrep på småbrukere hvor viktig det er å legge til grunn et grunnleggende prinsipp når man sparer i aksjer.
– Du skal aldri ha penger i aksjemarkedet som du ikke har råd til å tape. Og du skal ikke ha penger i aksjemarkedet som du vet du trenger innen noen år, sier han.
Samtidig foregår det en budkrig på et helt annet nivå i markedet.
Den svenske staten, en av dagens største eiere, ser ikke ut til å være involvert i kampen som skal avgjøre hvem som blir største eier av SAS i fremtiden.
«Andelen av svensk statlig eierskap vil bli betydelig lavere i fremtiden, da Sverige ikke vil tegne nye aksjer. De kan imidlertid konvertere gjeld til nye aksjer,» skriver Jacob Pedersen, leder for aksjeanalyse i den danske banken Sydbank.
Hans anbefaling til markedet er å selge SAS-andelen.
Det trengs 9,5 milliarder
Ifølge Pedersen er det vanskelig å få et bilde av hvem som deltar i budkrigen. Men ifølge medieopplysninger – nyhetsbyrået Reuters og den norske avisen Aftenposten – er det amerikanske investeringsselskapet Apollo Global Management en av interessentene.
Apollo har allerede forskuttert 700 millioner dollar i lån til SAS under gjenoppbyggingsprosessen. Selv om det ifølge Aftenposten er andre, ikke navngitte budgivere som ikke har gitt opp.
Restruktureringen som SAS gjennomfører under bestemmelsene i kapittel 11 konkursbeskyttelse i den amerikanske konkursloven er på et avgjørende stadium.
SAS prøver for tiden å få rekonstruksjonen godkjent av en domstol i USA mot slutten av året. «Regulatoriske godkjenninger og andre prosedyrer kan da være nødvendig i 2024.»
Rettet: I forrige versjon ble feil ukedag indikert for pressekonferansen.
SAS er en populær sikkerhet blant småsparere. Ifølge selskapets investor relations-avdeling utgjør det totale antallet eiere cirka 255.000, hvorav nesten 137.000 er i Sverige.
Den danske og svenske staten er i dag de klart største eierne. Før transaksjonene som nå er over oss i den pågående rekonstruksjonen av SAS, eier de hver 21,8 % av SAS-aksjene.
Men det er kun den danske regjeringen som har erklært seg villig til å øke sin eierandel. Den svenske regjeringen har indikert at en konvertering av eksisterende lån til SAS-aksjer er mulig, men at det ikke bør utsettes for å gi flyselskapet mer penger. Den norske regjeringen har også stengt døren for kapitaltilførsel.
Fra før er Wallenberg-sektoren også en av de største eierne i SAS med 3,4 % av aksjene.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
