I søstrenes hus Klarälvsgården jobber Sara Lövgren som sykepleier for unge menn som står i fare for å bli kriminelle. Hun har ikke lov til å behandle dem som barn i sin profesjonelle rolle, men når hun snakker med dem, er de «som barn», sier hun.

Noen hvite murhus på landsbygda i Värmland. Piggtråd går rundt bygningene, kameraer overvåker, og porten er stengt. SiS Klarälvsgården ungdomssenter tar i mot 16-21 åringer med psykososiale problemer.

Sara Lövgren har jobbet her som sykepleier i fem år. Noen ganger møter han kriminelle gjenger som er mistenkt for alvorlig kriminalitet, men målet hans er ikke det pasienten gjorde, men å fremme helse.

Han møter innsatte jevnlig og har intervjuer med alle om innmelding og helse.

– Vi ser hverandre mye etter behov, noen møter jeg hver uke, andre kun ved påmelding og noen ganger flere, sier han.

Siste stopp etter mislykket innsats

SiS-huset har to låste rom og en utløpsdel. De fleste av beboerne ivaretas etter ungdomsomsorgsloven, et tiltak etter at annen innsats mislyktes. Veien til et SiS-hus går gjennom sosialtjenesten og HVB-huset i kommunen, noe som ikke har vært vellykket.

– Skal du ha hjelp, trenger du som regel ikke være innelåst for å få det, sier Sara Lövgren.

Sykehusinnleggelse begynner ofte på en avlåst avdeling hvor personalet jobber med å bryte ned trusler og vold og på sikt føre til større frihet. Noen av ungdommene har begått kriminalitet og blitt dømt til behandling, andre har mottatt bekymringsfulle klager.

– De fleste har begått mindre lovbrudd og man er redd for at de skal fortsette i feil retning, sier Sara Lövgren.

Adhd, antidepressiva og søvnforstyrrelser

Mange innsatte har vært i kontakt med narkotika, men ikke alle har avhengighetsproblemer. Psykiske lidelser og nevropsykiatriske diagnoser er vanlig, ifølge sykepleieren, spesielt ADHD, men også autisme og utviklingshemming.

Det er vanlig at unge mennesker lider av angst og depresjon. Som sykepleier administrerer Sara Lövgren hovedsakelig medisiner mot psykiske lidelser, som antidepressiva og sovemedisiner. Mange sover dårlig på grunn av bekymring når de lukker døren til rommene om natten, sier hun.

Å møte unge mennesker som ikke har det bra er vanskelig noen dager. Noen ganger ønsker han at han kunne holde en skremt 16-åring i hånden når han sovner i stedet for å gi medisiner. De er fortsatt barn.

– Det gjør vondt for meg å gi sovemedisiner til unge fordi de ikke får sove. Det er begrenset hvordan du kan behandle dem som barn, men i samtale med dem er de som små barn.

Ikke redd på jobb

Samtidig er det en risiko for vold på arbeidsplassen. Nylig ble det anmeldt en annen sak til det svenske Arbetsmiljöverket der en assistent som skulle bryte et slagsmål ble banket opp. Til tross for de travle pasientene er sykepleieren rolig.

– Jeg er ikke redd på jobb. Det er klart de blir sinte noen ganger, men de er mer frustrerte over situasjonen enn over meg, sier Sara Lövgren.

Spør pasientene hva slags erfaring de har med trusler og vold?

– Det hender at vi snakker om det. Noen har blitt utsatt for av foreldrene, andre på gaten eller andre selv. PTSD er vanlig.

En situasjon som kan bli truende er når en pasient ønsker visse medisiner. Det finnes ingen medikamenter klassifisert som narkotiske, med unntak av sentralstimulerende midler for ADHD, i hjemmet.

– Det er godt å ha ham bak: du kan ikke ha ham her.

Folkehelsen forverres blant unge i SiS-hjem

Ifølge studier er den fysiske helsen til unge i institusjoner dårligere enn andre på samme alder. Dårlig oral status er vanlig. Mange unge mennesker vet ikke trivielle ting om helse og kan bekymret lure på en kvise: hva slags flekk er dette? sier Sara Lövgren.

– Hvis du har hatt en trygg oppvekst, vet du at det ikke er noe å bekymre seg for.

Prøv å gi barna helsetips som å være ute og trene. Men det er vanskelig fordi de sitter fast og motivasjonen er lav. Mange sitter hjemme hele dagen, spiller kort og går bare ut og tar en røyk.

Den mislykkede skolen er en rød tråd

Alle pasienter er forskjellige. Fellesnevneren er vanskene på skolen. Klarälvsgården har en skole, som også gjør Sara Lövgren til helsesøster på skolen. Han samarbeider også med pleiepersonalet og delegerer håndtering av legemidler. Omsorgsteamet følger omsorgsplaner og har jevnlige møter med ansvarlig psykiater. De fleste innsatte bor i Klarälvsgården i tre til seks måneder. Sara Lövgren vet ikke hvordan det vil gå videre i livet for dem.

– Du kan møte pasienter så mye du vil, de er hyggelige mennesker også, selv om de gjorde veldig dumme ting. Vi ønsker å hjelpe dem så godt vi kan, sier hun.

Hva kan du bidra med i arbeidet mot kriminalitet?

– Kan jeg prøve å få pasienten til å ta vare på helsen sin – hva er bra for deg og ikke? Vi i støtteapparatet håper at den unge ser at det finnes en vei ut, andre måter å leve på.

Artikkelen ble oppdatert 26-04-2023