Kilde: MO/MEN 2022 årsrapport.

30. mars 2023

Det var 35 irettesettelser i Medieetisk komité i fjor, en dobling av 2021. Samnytt har blitt irettesatt flere ganger.

I Medieombudet (MO) og i Medieetisk komité (MEN) Årlig rapport for 2022 kan man se at nyheten som har vakt mest oppmerksomhet det siste året har vært utgangen av nettstedet Samnytt fra det medieetiske systemet, som skjedde samme dag som det ble tiltalt for femte gang.

Deretter fulgte også Exakt24 etter og forlot systemet, noe som betyr at to av de mest aktive alternative sidene blir ekskludert igjen.

Vanlige nyheter er gjennomsnittlige som var den mest siktede i 2022 (5), etterfulgt av Expressen (4), Kvinnotryck (4) og Aftonbladet (3).

At et medium trekker seg var en nyhet og det ble reist spørsmål om hvordan man skal håndtere pågående saker, skriver MO i rapporten.

Det ble bestemt at publikasjoner som varsles før tilbaketrekking skulle behandles i sin helhet, ikke minst av hensyn til melderne. Dette førte til ytterligere to siktelser mot Samnytt i mars 2023, men nettstedet valgte å ikke delta i rettssakene.

Varslene MO mottok var i stor grad preget av temaer som skaper debatt i samfunnet, som publikasjoner om gjengskyting, som har generert flere saker.

Dette reiste blant annet spørsmålet i hvilken grad gjengforbrytere kunne navngis og om det er etisk gjennomførbart for media å si at voldsofre selv var en del av den alvorlige forbrytelsen, skriver MO.

Noen konklusjoner som MO har trukket er at dersom mediene har solide bevis på at noen har en lederposisjon innenfor grov organisert kriminalitet, øker generelt mulighetene for navngivning. Det kan også være en offentlig interesse i å fortelle om at en drept selv var en del av gjengkriminaliteten.

«Allmennheten kan ha rett til å vite hvorfor noen er blitt drept eller skadet. Imidlertid er ofre for kriminalitet spesielt verneverdige og det må utvises stor forsiktighet i slike saker. Media bør være forsiktige med å navngi ofre og sørge for at neste av pårørende har mottatt informasjon om forbrytelsen før publisering»skriver MO.

En trend i det siste året var også da lokalmediene noen ganger går for langt i å dekke gravearbeidet.

MO har møtt flere tilfeller der en grundig etterforskning har mistet andel i antall publikasjoner og hvor langt media har gått i sine påstander mot utpekte personer.

En annen trend som MO har sett er at enkelte medier tror de kan publisere svært spekulative ting om personer som har begått kriminelle handlinger eller vært en del av en ekstremistisk bevegelse. «Det bør være bevis for hver enkelt påstand, uavhengig av hvem som er involvert i saken»skriver MO.

MO ser også at anonyme kilder noen ganger blir brukt uforsiktig når skadelig informasjon om en person publiseres. Media bør bestrebe seg på å spesifisere disse kildene så mye som mulig, uten å risikere kildebeskyttelse, mener han.

Årsrapporten oppsummerer alle de 35 klagene som skjedde i fjor. Av sakene som kunne etterforskes formelt av MO, ble det anbefalt sensur i 12 % av sakene.

Kilde: MO/MEN Årsrapport 2022.