NATO-statene ønsker å reagere på Russlands aggressive politikk med massiv opprustning. Stilt overfor den «mest alvorlige trusselen mot euro-atlantisk sikkerhet de siste tiårene», vil avskrekkende og forsvarsmessige holdning bli betydelig styrket og hele spekteret av væpnede styrker og operative kapasiteter vil bli videreutviklet, ifølge en felles uttalelse fra toppmøtet. stats- og regjeringssjefer. Disse trinnene vil bli supplert med «utvidede øvelser» fokusert på kollektivt forsvar og samarbeid mellom forskjellige væpnede styrker. NATO-landene er spesielt bekymret for Russlands mulige bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Bekymring for russisk bruk av masseødeleggelsesvåpen

– Vi øker de alliertes beredskap til å reagere ved kjemiske, biologiske og atomangrep, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på slutten av toppmøtet i Brussel.

Eksisterende og planlagte NATO-kampenheter i de østlige NATO-statene må også være utstyrt for å forsvare seg mot disse våpnene. – Bruk av kjemiske våpen vil være et alvorlig brudd på folkeretten og få alvorlige konsekvenser, sa Stoltenberg. Han uttrykte bekymring for at Russland anklager Ukraina for å bruke kjemiske eller biologiske våpen. Moskva ønsker å «skape et påskudd for å bruke det selv».

– Det er også en risiko for at mennesker i NATO-land kan bli rammet, for eksempel gjennom smitte eller spredning av kjemikalier, sa Stoltenberg. «Enhver bruk av kjemiske eller biologiske våpen fra Russlands side vil være uakseptabel og vil få alvorlige konsekvenser», heter det i slutterklæringen fra NATOs spesialtoppmøte.

Styrking av NATOs østlige flanke: Fire nye kampgrupper

NATO ønsker nå å sende dobbelt så mange kampenheter til sin østflanke som før. I øst og sørøst i allianseområdet skal det være åtte såkalte taktiske grupper, det vil si kampklare enheter, i stedet for de fire tidligere. Ifølge toppmøteerklæringen skal nye enheter sendes til medlemslandene Romania, Bulgaria, Ungarn og Slovakia.

Slike foreninger finnes allerede i Polen og i de tre baltiske statene Litauen, Latvia og Estland. De ble utplassert etter at Russland annekterte Krim i 2014 gjennom en NATO-beslutning fra 2016.

Stats- og regjeringssjefer viste også til tiltak som allerede er på plass for å styrke avskrekkingen. Som svar på Russlands handlinger i Ukraina ble NATOs forsvarsplaner aktivert, elementer av NATOs reaksjonsstyrke ble flyttet og 40 000 tropper på den østlige flanken, samt luft- og sjøkapasiteter plassert under direkte kommando av BORN.

«Russlands ubegrunnede krig mot Ukraina utgjør en grunnleggende utfordring for verdiene og normene som har brakt sikkerhet og velstand til alle på det europeiske kontinentet», heter det i uttalelsen på slutten av det spesielle toppmøtet i Brussel. «Vi forblir samlet og resolut i vår vilje til å møte russisk aggresjon, hjelpe den ukrainske regjeringen og folket og forsvare sikkerheten til alle allierte.»

Advarsel til Russland

President Vladimir Putin og andre ansvarlige for krigen mot Ukraina har også blitt truet med konsekvenser. «Vi vil samarbeide med resten av det internasjonale samfunnet for å holde de ansvarlige for brudd på menneskerettigheter og internasjonale rettigheter, inkludert krigsforbrytelser,» sa lederne.

NATO fordømte angrepene på sivilbefolkningen og holdt Hviterussland ansvarlig. Kina har oppfordret NATO-land til ikke å støtte Russland i krigen. Alliansens territorium vil beskytte Alliansen og forsvare hver tomme.

Mer hjelp til Ukraina

Generalsekretær Stoltenberg sa at Ukraina vil bli utstyrt med tilleggsutstyr for å beskytte mot biologiske og kjemiske angrep for å kunne utøve sin grunnleggende rett til selvforsvar. Dette inkluderer cybersikkerhetsassistanse, samt utstyr for å beskytte mot biologiske, kjemiske, radiologiske og nukleære trusler. Disse inkluderer deteksjon, beskyttelse, medisinske hjelpemidler og dekontamineringsopplæring.

Alliansestater utstyrer allerede Ukraina med massive militære forsyninger, forklarte Stoltenberg. Disse inkluderer antitank- og luftvernsystemer og droner, som har vist seg å være ekstremt effektive.

Stoltenberg er fortsatt NATOs generalsekretær

På grunn av krigen vil Jens Stoltenberg forbli NATOs generalsekretær i ett år til. Den norske politikeren vedtok på Alliansens spesialtoppmøte å forbli i vervet til 30. september 2023.

Samtidig hevdet Oslo Finansdepartementet at Stoltenberg hadde trukket sitt kandidatur til stillingen som leder av Norges sentralbank. Stoltenbergs vanlige NATO-mandat utløper i slutten av september, hvoretter han forventes å bli sjef for landets sentralbank.