I vår stemte nordmennene Stortinget avviste rusreformforslaget som blant annet ville innebære at bruk og besittelse av narkotika ikke lenger vil være straffbart, selv om det fortsatt er forbudt.

– Bakgrunnen for reformforslaget var at Norges høye overdosetall og at politikken ble fremstilt som en fiasko, sier Stig Erik Sørheim, i paraplyorganisasjonen til den norske edruelighetsbevegelsen Actis, i et seminar arrangert av Narkotikapolitisk Senter denne uken.

En undersøkelse fikk i oppgave å undersøke hvordan ansvaret for egenbruk kunne flyttes fra rettsvesenet til helsesektoren.

– Grunntanken var at straff skader og stigmatiserer og at det kan være et hinder for å søke behandling. Etterforskningen ville ikke etterforske Selv det ville avkriminalisere uten som. Formelt sett ville det fortsatt være ulovlig, men det ville ikke bli ilagt sanksjoner.

Ingen straff, men ikke mye annet ville bli tilbudt noen som ble tatt.

– Blir du tatt av politiet får du tilbud om et møte med en kommunal fylleenhet, men det ville ikke vært obligatorisk, men frivillig å møte opp. Og den som ble tatt flere ganger fikk ikke engang tilbudet, sier Stig Erik Sørheim.

Forslaget fikk mye kritikk.

Det har vært bred enighet om at det er bedre å hjelpe enn å straffe, men de fleste landene som har avkriminalisert har fortsatt en eller annen form for straff. Forskerne var også kritiske til rapportens påstand om at det ikke ville bli noen økning i forbruket. Informasjonsinnsatsen som skulle tilbys rusenheten var heller ikke bevisbasert. Tilgangen til behandling ville heller ikke øke.

Actis kritiserte rapporten blant annet for ikke å gjøre en forskjell mellom 16-åringer som eksperimenterer med cannabis og personer med avansert avhengighet.

– Det ga svært få muligheter for tidlig innsats.

Da regjeringen styrte fremmet sitt forslag, er litt revidert.

– Men han godtok ikke innsigelsene som ble reist mot utredningsforslaget og avvist av Stortinget.

Partiene som ville gjennomføre avkriminalisering forsøkte å gjøre det til en valgsak ved høstens valg.

– De overvurderte nok nordmenns vilje til å avkriminalisere fordi de mislyktes.

Nå har de det han ønsket å avkriminalisere fikk fortsatt det de vil ha.

– Riksadvokaten mener jeg tilsvarer justitiekansleren i Sverige, sendte et brev som «avklarte» politiets maktbruk. Ifølge brevet kan politiet ikke love å undersøke noens mobiltelefon for å bevise bruk eller besittelse. sier Stig Erik Sørheim.

De har heller ikke lov til å ta urin- eller blodprøver for å oppdage narkotikabruk.

– Politiet kan også bli personlig straffet dersom de gjør en feil. I praksis blir det umulig å bevise at noen har brukt narkotika dersom de ikke innrømmer det selv.

Selv om forslaget ble forkastet av Stortinget, forsikret derfor Riksadvokaten at praksisen ville være den samme som om endringsforslaget ble vedtatt. Det har ikke vært noen stor hype om problemstillingen i Norge.

– Endringen ble ikke kommunisert, så de fleste vet nok ikke at det skjedde, sier Stig Erik Sørheim.